Referat - forelesninger, konserter, studieturer

Forelesning 26. mars 2025. Ole Drangfelt og Jess Christian Holmboe-Erichsen, pensjonerte lektorer i realfag: "Modellbygging - fra lek til alvor"

Referent: Oddvar Dahl

Forelesinga i dag var svært interessant og morosam.

Dei to forelesarane hevda at mennesket har ei medfødt evne til å leike og skapa. Modellbygging gir også ei form for samvær. Ein arbeider i lag for å nå målet. Dette samarbeidet utviklar fantasien og kreativiteten. Når ein arbeider med å skapa ein modell, blir ein så konsentrert at det verkar som om ein er i ei boble. Ein høyrer ingen ting, blir ikkje forstyrra, arbeider berre mot målet – å få modellen ferdig. Når ein er ferdig er ein svært stolt.

Små born har stor fantasi. Dei lagar sine eigne leiker. Desse leikar barnet med lenge. Eit døme som vart vist, var av ein gut som hadde laga eit tog. Dette leika han med. Far til guten tykte dette var stusslege greier. Han tok guten med til ein leiketøysbutikk. Der gjekk eit elektrisk leiketog rundt og rundt. Guten vart imponert og toget vart kjøpt. Dette var stor stas ei kort stund. Guten gjekk tilbake til det toget han sjølv hadde laga og leika med det. Det vart for kjedeleg å berre sjå på kjøpetoget som berre gjekk rundt og rundt av seg sjølv.

Vidare kom forelesarane inn på stjernehimmelen. Dei nemnde matematikaren og astronomen Johannes Kepler og hans lover. Han hevda at planetane gjekk i ein elliptisk bane rundt sola. Dette vart også hevda av greske filosofar lenge før vå tidsrekning.

Dei kom òg inn på Galileo Galilei. Han hevda òg at planetane gjekk i bane rundt sola. Han kom då på kant med den katolske kyrkja. Dei sa at dette ikkje kunne vera rett, fordi det i Det gamle testamentet stod ein stad at ein jødisk hærførar bad Vår herre om å stoppa sola til han hadde vunne over fienden. Det gjorde gud. Kyrkja hevda difor at sidan Gud stoppa sola, så må det vera sola som bevegar seg og ikkje planetane.

Forelesarane viste vår galakse på stjernehimmelen. Vårt område var ein svært liten del. Me fekk sjå ei oversikt over stjernebileta. Blant anna av Karlsvogna.

No gjekk me over til modellane. Ei mengd med tynne lekter vart sett utover plattforma. Dei hadde ulik lengde og alle hadde eit lite lys på toppen. Desse lysa var stjerner. Lyset i salen vart skrudd av. Når me såg mot dei små lysa, så såg me stjernene. Dei som sat i front, såg tydeleg Karlsvogna. Dette var ein modell laga av forelesarane.

Vidare vart tre pesonar kalla fram. Dei skulle spasera i kvar sin bane. Desse banane var banen til tre av planetane.

Til slutt kom dei inn på livet sin molekyl. DNA. Alle menneske har sin eigen DNA. Berre einegga tvillingar har lik DNA – molekyl. DNA – molekylet ser ut som ei vindeltrapp. Dei to forelesarane hadde laga ein utruleg komplisert modell av eit DNA – molekyl. Den viste tydeleg korleis molekylet ser ut. Det var eit imponerande arbeid.

Forelesning 19. mars 2025. Knut Ødegård, professor i Antikkens historie:
"Romerrikets fall - en katastrofe i fortiden?"

Referent: Eli Glambek

Romerrikets fall tidfestes ofte til år 476, da den siste vestromerske keiseren, Romulus Augustus, ble avsatt. I realiteten var dette slutten på en langvarig transformasjon som strakte seg fra 200-tallet til 6-700-tallet. Overgangen fra antikken til middelalderen kan beskrives som et paradigmeskifte som fortsatt har relevans i dag

Romerriket varte i rundt 600 år og omfattet et enormt område. Rundt år 400 ble riket delt i øst og vest. Østromerriket (Bysants), med hovedsete i Konstantinopel, besto nesten tusen år etter Vestromerrikets fall. I vest overtok paven makten i Roma.

Hva førte til Vest-Romerrikets fall? Historikere har pekt på en rekke faktorer som sammen bidro til systemkollaps: barbarinvasjoner, kristendommens fremvekst, moralsk forfall, en avhengighet av slaveøkonomi, svekket militærteknologi, korrupsjon, diktatur og svak ledelse. Vestromerriket ble stadig mer sårbart for invasjoner og plyndringer, og hadde etter hvert ikke ressurser til å forsvare grensene. Germanske krigere fikk ledende roller i hæren. Mellom 350 og 400 var 25 % av de navngitte offiserene germanere. De menige soldatene var trolig enda flere, noe som gjorde integreringen vanskelig. Trente germanske soldater ledet av germanske feltherrer ble til slutt en trussel mot selve riket.

Keiserportretter gjennom romertiden illustrerer utviklingen: Fra realistiske og kraftfulle skulpturer, som av keiser Caracalla på 200-tallet, til ikonlignende portretter uten individuelle trekk. Dette speiler en dypere endring i kultur og samfunn.

Germanske folkeslag tok seg over grensen ved Donau, inntok Roma i 410 og beseiret den romerske keiseren. Romerne anså folk lenger unna Roma som mer primitive. Likevel hadde Romerriket en lang tradisjon for å integrere utlendinger. Fiender kunne bli borgere samme dag de ble beseiret. Flere keisere hadde røtter utenfor Roma, blant dem Augustus og Trajan.

Hvem var barbarene? Begrepet dekker alt fra krigerbander og flyktende familier til eks-soldater under germanske ledere. Skillet mellom invasjon og borgerkrig kan være uklart. Noen ser på fallet som en katastrofe, andre som en politisk endring. Selv etter 476 fantes det en form for romersk kontroll, men keiseren var avhengig av barbarenes militære støtte. Til slutt hadde keiserembetet ingen reell funksjon.

Romerrikets kollaps fikk stor betydning for Europas videre utvikling. Riket brøt sammen, og germanske kongedømmer tok makten i ulike regioner. Øst-Romerriket forble et sentralisert keiserdømme, sterkt påvirket av gresk kultur, mens vesten ble fragmentert.

Romerriket representerte en avansert sivilisasjon. Byer fungerte som økonomiske motorer, noe som fremmet handel, teknologiutvikling og økonomisk vekst. Roma var en gigantisk by etter datidens standard, og romerne bygde imponerende anlegg som Pantheon, Colosseum og havneanlegg ved Tibern for å sikre forsyninger. Økonomien var pengebasert i byene, og staten organiserte forsyningslinjer over hav og elver. Å lønne og forsyne en hær på 300 000–600 000 mann var statens viktigste oppgave. Romerne bidro også til å spre vinproduksjon over hele Europa, ettersom soldatene fikk én liter vin daglig. Middelhavet og elvene var romertidens motorveier, noe som gjenspeiles i antallet skipsvrak fra perioden.

Etter Romerrikets fall forsvant denne sentraliserte makten. Europa ble splittet i småstater med færre ressurser, mindre spesialisering og svekket handel. Urbane markeder forsvant, byene skrumpet inn og befolkningen falt drastisk. Den materielle kulturen ble enklere, og jordbruket mindre produktivt. Antallet mennesker som kunne lese og skrive, sank kraftig.

Antikkens Rom var et multikulturelt og globalt rike, mens middelalderens Europa var preget av lokale og nasjonale strukturer. Mange har senere drømt om å gjenreise denne antikke storheten, fra Napoleon til Mussolini – og kanskje også dagens EU, som historikeren Niall Ferguson antyder.

Forelesing 12. mars 2025. Øyvind Nordsletten, tidlegare ambassadør i Ukraina og Russland: "Om krig og fred i vår tid"

Referent: Audun Rivedal

Den 12. mars heldt tidlegare ambassadør til Russland og Ukraina eit tankevekkande og vid-sveimt føredrag «Om krig og fred i vår tid». Det var dei lange historiske linjene heilt opp til notida, godt ispedd korte humoristiske anekdotar frå sitt eige 50-årige liv i utanriks- og innanriksteneste. Han har i ein periode også vore tilsett som embetsmann ved Statsministerens kontor.

Han starta føredraget med å vise vakre bilete frå Jæren og Bergen. I Norge eksisterar ein djup fred, her er krig i røynda berre ein fjern tanke i det daglege, sjølv om vi kvar dag blir minte på krigens grufulle røyndom, men det er ikkje her. Men sjå føre dykk berre 2-3 timar flytur til det vide slettelandet nord for Svartehavet i Ukraina rasar krigen i all sin valdelege røyndom kvar dag 24/07, no over 1000 dagar sidan Russland gjekk til angrep, kryssa grensa med store styrkar for å ta hovudstaden Kyiv. Det klarde dei ikkje, men byar og infrastruktur vert bomba pålag dagleg. Langs grensa i aust og sør mot Russland har det pågått krigshandlingar sidan 2014, først med den russiske annekteringa av Krym og deretter med støtte til separatistar aust i Ukraina, i gruvebeltet gjennom Luhansk og Donetsk. Tenk dykk å gå til sengs om kvelden utan å vite om de vaknar opp i live gjennom natta og morgonen. Sivil infrastruktur og bustadblokker vert bomba utan mål og meining utanom å skape frykt og terror. Men overraskande har Ukraina halde stand og dei har no om lag 900 000 kvinner og menn under våpen. På den andre sida, Russland med ei krigsmakt som vart rekna som verdas nest største, står Ivan soldat, på papiret rekna som den klart største og mektigaste. Russland og Ukraina, to naboland, to slaviske folkeslag. Det er som om Norge og Danmark skulle ha vore i krig med kvarandre.

Men det er diverre ikkje berre her. Gazastripa ligg heilt utbomba etter 1 ½ års krig mellom Israel og Hamas og pålag 50 000 drepne av den sivile befolkninga.

I Beirut, Libanon er det hyppige, store bombe-eksplosjonar.

I Sudan er 10 000 drepne i krig mellom klanar i landet. Det er ingen fred i sikte.

Syria, eit land med mange års borgarkrig, er framleis prega av krig og konflikt, medan det nye regime vil bygge opp att landet. Det er store utfordringar. Aleppo, ein av dei eldste og vakraste byane i Midt-Austen og i verda ligg i fullstendige ruinar, øydelagd av Syrias regjeringshær, godt hjelpte av russiske bombefly.

Fleire stadar i Afrika er det borgarkrig og krig mellom klanar/stammar. For sivilbefolkninga er draumen om det gode livet ein annan stad, eit betre liv i nord. I tusenvis gjev dei seg på vandring mot Middelhavet, gjennom ørkenen i skrøpelege bilar mot nord og vest for å gå om bord i dårlige, overfylte farkostar som skal ta dei til Kanariøyane og til Middelhavets kystar i nord, ofte med livet som innsats.

Mottaksland for flyktningar og andre emigrantar med mål om å skape seg eit betre liv set dei gamle demokratia under press, i Europa så vel som i USA. Høgreradikale politiske parti veks, og stadig oftare skimtar vi dystopiske tendensar, skildra meisterleg i t,d. G. Orwells «1984» Språket vert forflata og ueigna for å gripe røyndomen. Til hjelp for folket veks det fram såkalla «Ministry of Truth» og vi får eit nytt språk som «Newspeak», i dag, alternative fakta. Krig vert fred og tvang vert fridom. Gjennom meda vert krig på ein måte banalisert. Reportasjar om grufulle krigshendingar står side om side med ferieidyll og det gode kulinariske luksusliv.

SN/FN som i si tid vart oppretta for å hindre nye krigar etter siste verdskrigen, er makteslause og har lite mynde til å stoppe krig. I beste fall kan dei lindre dei verste konsekvensar for uskuldige offer, men og slike hjelpetiltak er sett under press.

Alt er likevel ikkje berre ille. Mange opplever også framgang og vil gjerne bidra med det dei kan. Ein 102 åring som stilte til kommuneval, vart spurd om han ikkje tykte han hadde gjort si borgarplikt med mange år i styre og stell bak seg. Kvifor ville han eigentleg stille? Eg er gjerne klokare med meir livsvisdom no, svara mannen.

Sjølv om SN/FN er handlingslamma på fleire område som gjeld krig, har dei vedteke satsingar og prioriteringa for å betre levevilkåra til alle menneske. Fleire land sluttar seg til og arbeider mot same mål.

Fleire land skårar høgt på såkalla lukke-indeksar. Her skårar vanlegvis skandinaviske land høgt ved internasjonale samanlikningar med Finland på topp i 2023.

Men også når ein måler opplevd livskvalitet internt i det einskilde landet får vi høge og kanskje overraskande resultat.

Med omsyn til målingar som viser fleire indeksar saman, kjem Norge og dei andre skandinaviske landa høgt, Norge ofte på 1. eller 2. plass. Til dømes: Gode, helsesame, lange liv, høgt kunnskapsnivå i befolkninga og god levestandard. Jamt over er levestandarden god i dei vestlege demokratia. Men likevel er det mykje som tyder på at vi lever i ei oppbrotstid. Vi har nye ord som viser dette. Den gamle regelstyrte verdsordninga er ved eit vippepunkt. Makt blir igjen rett.

Vi står overfor eit politisk paradigmeskifte med fleire autokratiske trekk i dei politiske institusjonane, «Disruption» (USA). Ein riv opp tilvande førestellingar om korleis samfunn skal organiserast, og kva som skal vere statsinstitusjonane si rolle. «The inflection point» når bryt den gamle verdsordninga saman? Trump har til overmål slått fast i talen sin ved President-innsetjinga, «A New Golden Age» For å gjere USA stort igjen, har nettopp starta. Tiltaka er visst åleinegang for USA, høge tollsatsar både for både vener og fiendar (Canada, Mexico, Europa, Kina), annektere Grønland frå Danmark og Panamakanalen frå Panama. Gaza-stripa skal annekterast og byggast opp til ein luksus feriestad for rikfolk. Palestinarane må berre flyttast til andre land.

Det skjer tilsynelatande ei tilnærming til Putin med lovnader om nye forretningsavtalar direkte mellom dei to regima i hhv Kreml og Washington. Dei to leiarane Trump og Putin skal visstnok snart møtast. Vil Trump reise til Moskva den 9. mai for å feire 80-årsjubileet for sigeren over Hitler og freden etter 2. verdskrigen?

Kina er ei stor utfordring for USA og pustar USA i nakken som verdas stormakt. Det er truleg berre eit tidsspørsmål før Kina overtek rolla til USA. Medan USA vel åleinegang, satsar Kina i aukande grad på internasjonalt samarbeid og forretningsutvikling med land over heile kloden.

Trump likar tilsynelatande ikkje NATO som vart etablert med USA i spissen for 75 år sidan i fjor. Sidan har forsvarsalliansen vorte utvida fleire gonger og er i dag den sterkaste militæralliansen i verda. For eitt år sida vart det sagt høgt og tydeleg at ein dag skal Ukraina bli ein del av NATO. Alt eit år etter, er det grunn til å spørje; vil det skje?

Trump likar heller ikkje EU. Han vil helst gjere sine forretnings-«deals» direkte med det enkelte land, etter relativ styrke. EU har langt på veg lova Ukraina medlemsskap, når dei innfrir gitte vilkår og krigen forhåpentleg er slutt. Også deler av gamle Balkan søkjer medlemskap, og truleg EØS-land som Island. Samstundes aukar spenninga internt i EU. UK gjekk ut for eit par år sidan, medan både Ungarn og Slovakia er i direkte opposisjon til Brüssel.

Eg har hatt eit rikt liv, sa føredragshaldaren. Ein kan grunne litt over tilfeldige hendingar som styrer ein i ei retning ein ikkje har visst om. Litt tilfeldig under førstegangstenesta, såg han eit oppslag om å lære seg russisk i Forsvaret. Studiet var knallhardt, alle tekstar som vart gjennomgådde gjennom veka, måtte memorerast og gjenforteljast utanboks på korrekt russisk den 6. dagen. Men når alternativet var å bere ein sekk på 20 kilo på ryggen og ei mitraljøse med tilsvarande vekt på magen, gjennom laussnøen i indre Troms, vart valet lett. Her var det berre å stå på, og russisk lærte han. I femti år har han vore i teneste for Utanriksdepartementet. Første jobben i 1966 var ved ambassaden i Moskva som altmoglegmann. I Moskva vart han seinare militærattache. Under dei store militærframvisningane på den raude plassen, var det overraskande fritt å bevege seg rundt. Han gjekk så nærme han kunne ein svær atomrakett, frakta på ein enorm trailer. Sjåføren som sat under spissen på rakettet syntest visst han kom for nær og brukte eit lite åtvarande støt i hornet. Eg trur eg er einaste nordmann som har vorte fløyta på av ein atomrakett, sa Nordsletten med glimt i auget. I ni år tente han som sendemann ved ambassaden i Moskva. Dette var i sovjettida. Russland er verdens største land, meir enn femti gonger større enn Norge. Frå Moskva til Vladivostok i aust tek det sju dagar med hurtigtog. Dei har rett nok opphald på et par timar på eiskilde stasjonar.

I dag består Russland av 82 såkalla føderasjonssubjekt. Dei vert leia av guvernørar utnemnde av presidenten. Den austlege delen og Sibir er svært aude. I store område bur det nesten ikkje folk. Vi kan ta Jakutia som døme, det er om lag like stort som India som har ca 1,3 mrd. menneske. I Jakutia bur det under ein million.

Går vi vel 1000 år attende var Russland som stat ikkje-eksisterande, men bestod av ei rekkje mindre fyrstedøme. På 1200-talet vart alle fyrstedøma herja og brende av mongolane som styrde over dette landet i om lag 250 år. Senteret i dette riket var Kiev som også vart brend og plyndra, mongolane kom ellers heilt til det som i dag er Ungarn. Det vesle fyrstedømmet Moskva var flinke til å samarbeide med mongolane ved innsamling av såkalla tributt/skattar til Khanen, leiaren i dei mongolske khanata. Moskva samla seg skattar og gav neppe frå seg alt til mongolane, etter kvart utvikla Moskva seg til eit senter for dei gamle fyrstedømma. Det var først og fremst Ivan den tredje og son hans, Ivan den trugande som på 13-1400-talet, som førde krigar og samla land under det veksande Moskvariket. Ivan den trugande vann over mongolane i Kazan og mongolane forlet Moskvaområdet ca i 1380. Moskvariket var framleis eit tilbakeståande feudalt samfunn, som for det meste livnærde seg med jordbuk og litt jakt og fiske.

Dei skandinaviske landa hadde mykje samkvem med Kiev som på si storheitstid på 11-1200-talet vart styrt av Jaroslav den vise. Gjennom Østersjøen kom norske og svenske vikingar til området som i dag er St.Peterburg. Dei overvintra i Novgorod, segla ned dei store elvane til Kiev. Og vidare til byen som i dag er kjend som Istanbul. Det var så omfattande kontakt at skandinavane hadde eigne, nordiske namn på byar og landområde, som Miklagard (Istanbul) Holmgard (Novgorod), Konugard (Kiev) og landet vart kalla Gardarrike. To av døtrene til kongane i Kiev vart gifte med søner av norske viking-kongar. Den eine vart gift med Sigurd Jorsalfar, medan den andre vart gift med den siste norske viking-kongen, Harald Hardråde. Kona hans fekk namnet Ellisiv i Norge.

Først på 16-1700-talet utvikla Russland seg til ei europeisk stormakt. Peter den store var tsar i Russland, men han forstod at Russland var svært tilbakeståande samanlikna med landa i Europa. I barndomen levde han utanfor hoffet saman med mor si, som nok var redd for at sonen skulle bli drepen. Det var mykje renkespel ved hoffet i Moskva og som ein av fleire moglege arvingar til tsar-trona heldt han seg unna. Han oppheldt seg mykje i dei områda av Moskva der dei innvandrande handverkarane frå Europa heldt til. Dei kunne mange typar handverk og den unge Peter saug til seg mykje kunnskap. I ungdommen reiste han inkognito til mellom anna til England og Nederland. Han hadde stor interesse for skipsbygging og heldt seg lenge ved dei nederlandske verfta for å lære seg skipsbyggarkunsten.

På denne tida var Sverige ei stormakt i Europa. Kong Karl den tolvte hadde lagt under seg alt land rundt Austersjøen, og riket strekte seg langt ned i Europa, gjennom Polen deler av dagens Tyskland og heilt sør til midt i dagens Ukraina. I 1708-09 kom det til eit stort slag mellom Peter den store og svenskekongen ved Poltava. Karl den 12 tapte og måtte flykte med restane av den store hæren sin til Ottomanane sitt rike, den andre store fienden til Russland. Tapet markerer slutten på Sverige som stormakt og Russland sitt gjennombrot som stormakt i Europa.

Peter den store gjorde mykje for å utvikle og modernisere Russland etter Vest-europeisk mønster. Karl den tolvte gjekk seinare til angrep på Norge, men vart skoten ved beleiringa av Fredriksten festning ved Halden i 1718. Peter den store var ein av dei mektige tsarane av Romanovslekta. Dei rådde over Russland i om lag 300 år. Den siste var Nikolai II. Det danske kongehuset på den tida var inngifte i Romanovslekta og Nikolai II var såleis søskenbarnet til far til prins Carl, han som seinare vart kong Håkon den 7. i Norge. Tsarane si viktigaste oppgåve var å halde imperiet samla. Nikolai II rådde også over Ukraina. Då første verdskrigen braut ut gjæra det alt i Ukraina som oppfatta seg mellom anna kulturelt og språkleg undertrykte av Russland. I byane var det uro blant arbeidarar og sjøfolk. Krigen gjekk dårleg for russarane og Nikolai II leia sjølv styrkane på slagmarka. Det kom til ein separat fred mellom Russland og Tyskland. I mellomtida var Lenin kommen attende til Russland og i spissen for arbeidarar og andre kom det til væpna revolusjon i 1917 der Lenin og dei revolusjonære greip makta. Tsaren vart avsett og saman med familien, kone, fire døtre og ein son som leid av den frykta blødarsjukdommen, vart dei førde til Ekaterinburg og heldne i fangenskap. Det braut ut borgarkrig mellom dei raude (kommunistane) og dei kvite (tsarvenlege og andre). Heile tsarfamilien vart avretta mot slutten av borgarkrigen. Sovjetstaten vart oppretta med Lenin som generalsekretær og leiar for kommunistpartiet. Lenin døydde i 1924 og fekk ei verdig gravferd og eit mausoleum ved Kreml og Den raude plassen. Eit fyndord vart formulert: Lenin levde, Lenin lever, Lenin vil leve.

Stalin, stålmannen, overtok leiarskapen i Sovjetunionen etter Lenin og sette i gang ei omfattande industrialisering av det tidlegare agrarsamfunnet. Transportnettet vart kraftig opprusta, særleg jarnbana som vart utbygd ved hjelp av innsette i fangeleirar i Sibir. I tillegg vart det gamle agrarsamfunnet kraftig tvangskollektivisert, Dette utløyste mellom anna ei menneskeskapt hungersnaud, som var særleg ille i åra 1932-33. Det er rekna at om lag 4 mill døydde av svolt midt i det området som var rekna som Europas kornkammer og som i dag er kjend som Ukrainas beste jordbruksland. Til minne om denne tragedien er det sett opp ei statue av ei lita avmagra jente i fleire ukrainske byar.

Den 22. juli 1941 sette Hitler i gang «Operasjon Barbarossa» eit storstilt angrep på Sovjetunionen. Tyskland hadde om lag 3 mill mann under våpen. Dei tyske hærstyrkane rulla hurtig fram frå nord via Murmansk, frå vest og frå sør-vest. Målet var å sikre seg kontroll over jordbrukslandet som var tenkt som brødkorga i det tredje riket, og dessutan ta kontroll over oljebrønnane rundt Kaspihavet. I sør var felttoget vellukka. Det var venta at Sovjetunionen ville falle etter kort tid. Den tyske armeen for hardt fram. Det var vanleg at husa i småbyane var tekte med halm. Det var nok å stikke ein fakkel bort i taket og heile huset brende ned. Mange landsbyar vart brende og folket tvangsflytta eller drepne. Folket i Ukraina har vore hardt prøvde med undertrykking, ufred og krig nesten samanhengande frå 1914 til langt opp på 1950-talet og delvis seinare. Misnøya over russisk dominans innan Sovjetunionen førde og til at det var fleire som såg på den tyske hæren som frigjerar og som samarbeidde med dei tyske styrkane. Dette var noko Stalin merkte seg. Dei tyske styrkane som kom rett frå vest, rulla fort over slettelandet mot Moskva og møtte liten motstand heilt til dei kom til byen som vart heitande Stalingrad. Tyskarane gjekk til åtak på byen med ein hærstyrke på 300 000 mann, men dei klarte ikkje å ta byen. Det er rekna at nederlaget ved Stalingrad snudde krigslukka for Nazi-Tyskland. Av hærstyrken på 300 000 mann var det berre 5000 som nådde attende til Tyskland. Etter Stalingrad gjekk Den røde hær til motangrep og pressa dei tyske hærstyrkane attende. I mai 1945 rykka Ivan soldat inn i Berlin. Det er rekna at Sovjetsamveldet mista 26-28 mill menneske under 2. verdskrigen, om lag ein tredjedel av desse var ukrainarar.

I 1985 er det nye tider i Sovjetunionen, Michel Gorbatsjov forstår at noko må gjerast for å få Sovjetunionen ut av stagnasjon og manglande produktivitet. Femårsplanar passar dårleg med reelle behov. Gorbatsjov proklamerer glasnost og perestroika. Politisk tøvær og økonomiske reformer må til for å få Sovjetunionen ut av stagnasjon og tilbakegang. Gorbatsjov set i gang noko han misser kontrollen over. Det går mot politisk og økonomisk samanbrot, og den vanlege russar misser alt. Føredragshaldaren fortel at han i 1992 like etter samanbrotet til Sovjetunionen er blitt utnemnd til Norges ambassadør i Kyiv. Alt er nytt og han kjenner seg som ein bureisar som skal byggje alt frå grunnen av i eit fattig, men nytt og vakkert land i Europa. Men eitt symbol på den nye statusen, dei svarte limusinane, er på plass. Han fortel om ei togreise frå Kyiv til Minsk vinteren 1992. Toget stansar i ein av dei små byane langs lina. Gamlemor på 70-80 år sel kokte, varme poteter til togpassasjerane. Under kommunismen hadde ho hatt eit verdig liv, fått sin pensjon, men så rakna alt og økonomien gjekk rett i kjellaren. Ho måtte begynne på nytt og finne eit utkomme. Ho var ei av mange millionar som tapte alt. Ikkje rart at Gorbatsjov vart hatobjekt nr. 1 blant innbyggarane i det gamle Sovjetunionen. Andre juledag 1991 gir han frå seg presidentfullmakta til den nye presidenten, Boris Jeltsin, ein kraftig og høgreist fagforeiningsmann. Jeltsin var ein maktpolitikar av rang og styrte då alt gjekk nedenom og heim. Men, det er nesten utruleg at heile det gamle imperiet fall saman, nesten utan at det flaut blod. Gorbatsjov prøvde ein gong å stille til val på 90-talet. Det gjekk dårleg. Han fekk berre 1,5 % av stemmene. Jeltsin var ein fargerik person med ei djup basstemme. Han vart lytta til internt i Russland, medan han i utlandet ofte vart oppfatta som ein klovn. I 1996 var han i Oslo. Under ein middag på Hotell Bristol var dronninga (Sonja) og statsministeren (Gro) til stades. Dei var kledde i høvesvis rød og kvit drakt. Den store mannen greip fatt i dei to damene, ei under kvar arm, for ein muleg dans og utbraut med eit hjarteleg smil «Malina s slivkami» «Jordbær med fløte». Han sa seinare at hans politiske hovudoppgåve var å halde kommunistane ute frå viktige posisjonar i statsstyringa. Det klarde han. Nyttårsafta før det nye år 2000 heldt han ei fjernsynstale der han gav frå seg presidentskapet. Mi tid er ute, det er på tide å sleppe nye krefter til. Inn frå sidelinja kom Vladimir Vladimirovitsj Putin, utnemnd til statsminister i Russland av Jeltsin nokre månader tidlegare. Ved presidentvalet i 2000 vann han med stort fleirtal og sidan har han hatt bukta og begge endane i styringa av Russland. I tida etter er det gjort mykje for å framstille Putin som ein macho-mann. Han rir på hestar og bjørnar med bar overkropp. Han vinn over sine motstandarar i sport. Han leikar med tigrar og har gjort seg til talsmann for å redde den sibirske tigeren. Han flyg mellom store trekkfuglar. Ved dei vala han har delteke i er valdeltakinga veldig høg og Putin får alltid eit stort fleirtal av stemmene. Ved siste val var valdeltakinga 85 % of Putin fekk 87 % av stemmene. Med siste endring av grunnlova kan han velgast til president nok eingong og vil då sitje i presidentstolen heilt til 2036, Putin vil i så fall vere 84 år. Dei store TV-kanalane i Russland er media ellers er fulle av alt Putin gjer og seier. I Putins styringstid har media blitt meir og meir einsretta. Det finst ikkje ein opposisjon, i dei tilfelle det har vore kritiske røyster, har fleire mist livet på uforklarleg vis, helseproblem, sjølvmord, fall frå vinduer eller ned trapper. Nokre har blitt regelrett skotne (Politkovskaya, Nemtsov) utan at desse morda er oppklara. Den siste som døydde i fengsel var korrupsjonsjegeren Aleksei Navalny. Han var og mot krigen. Ytrar du deg mot krigen i Ukraina kan du bli fengsla og dømd for bagatellar. Levadasenteret som driv med meiningsmålingar seier at om lag 50 % vil ikkje bli involvert i politikk og spesielt ikkje vil dei ha ei meining om krigen mot Ukraina. Eit fleirtal flyktar inn i privatsfæren. Så Russland framstår på mange måtar som eit land med lite konfliktar. Men Putin er også reelt populær, særleg blant den delen av befolkninga over 40-50 år. Putin sitt viktigaste mål for Russland har vore å få landet opp frå kneståande og gi folket verdigheita attende. Det har han klart, godt hjulpen av høge prisar på olje og gass. Aldri har så mange russarar hatt det materielt så godt som i dag.

Trass i at det er mykje å kritisere Russland for skal ein ikkje gløyme at det under Sovjetunionen utvikla seg til eit moderne samfunn særleg i dei store byane. Vitskapleg og teknologisk låg landet langt framme. Det første mennesket som flaug i verdsrommet var Julij Gagarin. Han er framleis ein folkehelt og eit nasjonalt ikon i Russland. Landet er dessutan ein rik kulturnasjon. Litterært står russiske forfattarar for dei fremste romanar. Det er nok å nemne Lev Tolstoy som skreiv «Krig og fred» Russland har fostra nokre av dei fremste komponistar i verda. Landet har mange vakre kyrkjer og minnesmerke, teikn på ein stor sivilisasjon. I nyare tid har dei utvikla Moskva City, eit område med moderne skyskraparar som arkitektonisk kan minne om Dubai.

I vår tid har dei utvikla eit moderne jordbruk og er verdas største ekportland for korn og kornprodukt. Ein skal hugse at svartjordsbeltet strekkjer seg langt inn i Russland. Dessutan er Russland ein av dei fremste polarnasjonane i verda, ikkje minst fordi dei har verdas lengste kyststripe mot polare områder. Dei har utvikla store atomdrivne isbrytarar som kan bryte seg gjennom 4 meter med is. Dette er viktig med tanke på å opne opp den nordlege seglingsruta mellom landa i Aust-Asia og Vesten.

Tidlegare hadde Sovjetunionen ingen religion og gamle kyrkjer vart nytta til ymse føremål. Den store katedralen midt i Moskva vart reist til minne om sigeren over Napoleon i 1812. Napoleon nådde Moskva. Russarane brende byen og Napoleon måtte trekkje seg attende. Stadige angrep frå russiske styrkar og den strenge vinteren under tilbaketrekkinga gjorde at berre 20 000 av den store hæren på 500 000 mann nådde attende til Frankrike. Minnesmerket «Kyrkja til frelsaren vår» vart i sovjettida først nytta til lager, så vart den sprengd av Stalin for å nytte tomta til folkepark og eit stort badebasseng. Desse planane vart aldri fullførde. Under Jeltsin vart oligarkane pressa til å gjenreise dei langt på veg øydelagde kyrkjene. I dag spelar den ortodokse kyrkja ei stadig større rolle og den aust-ortodokse paven, patriark Kirill i Moskva, har også fått ei viktig politisk rolle.

Russland har lange militære tradisjonar, og under den kalde krigen vart det eit kappløp med USA for å vidareutvikle våpenteknologi og særleg oppbygging av eit avskrekkande atomvåpenarsenal og langtrekkande rakettar. Under Sovjetunionen tok dei i bruk den store øygruppa langt aust i Barentshavet, Novaja Semlja, til prøvesprengingsområde. Dei største atombombene som vart sprengde her var 3000 gonger sterkare enn den bomba USA sprengde over Hiroshima. Russland er i dag verdas største atomvåpenmakt. I sovjettida la dei stor vekt på å vise fram militærstyrkane sine. Den raude plassen var full av konvoyar med alle typar tunge våpen og store hærstyrkar marsjerte under overoppsyn av den sovjetiske leiinga og inviterte utanlandske gjestar. Dei største militærparadene fann stad 9. mai til minne om sigeren over Nazi- Tyskland. Dette er ein tradisjon som har vorte gjenoppteken og vidareutvikla under Putin. Sigersdagen er vorten den viktigaste feiringa i Russland til minne om Den store fedrelandskrigen.

Då verdas nest største militærmakt gjekk inn i Ukraina 24. februar 2022, rekna mange med at Kyiv ville falle etter kort tid. No har denne krigen vara i over 1000 dagar med store tap på begge sider Trass i store materielle skadar på infrastruktur og store tap av menneskeliv både sivile og militære, har Ukraina halde stand og Russland har gjort overraskande liten framgang på slagmarka. Russland har hærsett knappe 20 % av Ukrainas territorium. Det meste av dette vart hærsett då krigen starta i 2014, først med russiske annektering av Krym og deretter ved russiskstøtta opprørarar i dei austlege kolgruvedistrikta og industriområda i Luhansk og Donetsk. Ein reknar med at om lag 15 000 er drepne berre i desse områda sidan krigshandlingane tok til. Etter invasjonen opererar analyseinstitutt med mellom 400 000- 800 000 på kvar side av krigen, noko meir på russisk side enn på ukrainsk. I tillegg kjem enorme øydeleggingar av militært utstyr og dessutan store øydeleggingar av sivil- og militær infrastruktur, særleg på ukrainsk side.

Ukraina vart etter den russiske revolusjonen ein sovjetrepublikk under Sovjetsamveldet og styrt frå Moskva. Då Sovjetsamveldet braut saman vart Ukraina eit eige sjølvstendig land i 1991. Landet vart skipa som republikk med eiga grunnlov og eiga statsstyring. Landet vart brått det nest største landet i Europa. Ukraina er eit stort jordbruksland. Det omfattande svartjordsbeltet strekkjer seg tvers gjennom det flate landet og Ukraina er ein stor produsent og eksportør av korn og solsikkeolje. Agrobusiness er big business i Ukraina. Til og med norske bønder leiger jord i Ukraina for dyrking av solsikker Dei dominerande fargane er nedfelt i flagget. Uendelege sletter med fullmoge gult korn med ein stor blå himmel spent over. I vest går landet over til eit ås- og fjell-landskap med skog som vi og finn mot nord. Landet er pålag delt i to av elva Dnipro som renn nord – sør med utløp i Svartehavet. Hovudstaden Kyiv ligg ved elva i den nordlege delen av landet og strekkjer seg på begge sider. Ukrainarane er eit slavisk folkeslag med eige språk , historie og kultur. Skilnaden mellom russisk og ukrainsk er som mellom norsk og tysk. Den vakre men folkelege nasjonaldrakta Vyshuvanka er etter kvart godt kjend også i Norge. Landet har eit høgt utdanningsnivå og ukrainarane er flinke og kreative folk. Før krigen braut ut i 2022 budde det om lag 40 mill menneske i Ukraina. I dag er det vel 30 mill. att. Om lag 6 mill har flykta til andre land og ein god del er internt fordrivne, Det bur om lag fire mill i dei annekterte områda på Krym (vel 2 mill) og i dei austlege okkuperte områda. Ukrainas historie er knytt til at dei ligg i eit område utan naturlege stengsler og grenser. Det har ført med seg at landet har ofte blitt okkupert, heile eller deler, av andre land, enten frå sør, frå vest, frå aust og frå nord. I tida etter første verdskrig var det mange fordrivne enten internt eller mellom land. Nordmannen Fridtjov Nansen sette i gang eit stort hjelpeprogram for å ta vare på dei fordrivne og mange statslause. Med seg hadde han som sekretær Vidkun Quisling. Nansen fekk seinare Nobels Fredspris for innsatsen. Etter andre verdskrigen vart det sett opp soldat-statuar i alle landsbyar i Ukraina, med om lag 8 mill drepne var det nokre frå alle deler av landet og pålag i alle familiar som fall i striden.

Ukraina vart eit sjølvstendig fritt land 24. august 1991. Russland har heile tida sett på Ukraina som innanfor sitt interesseområde, medan Ukraina i aukande grad har vendt seg mot vest, med tilknytning til EU og NATO som mål. Det vart halde ei folkeavstemming i Ukraina i 1991 med spørsmål om kvar dei ville høyre til. Med overveldande fleirtal i alle provinsar markerte folket at dei ville vere med i den nye staten Ukraina. Til og med på Krym stemde 54 % av folket for å høyre til Ukraina, sjølv om over 60 % av folket der var etniske russarar. Russland ser på russarar, ukrainarar og belarussarar som eitt folk, og for Russland har det vore viktig med russiskvenlege regjeringar og statsleiarar både i Ukraina så vel som i Belarus. Etter Maidan-opprøret i 2014, der over 100 demonstrantar vart drepne av militsen/soldatane til den russiskvenlege presidenten, flykta presidenten til Russland. Opprøret kom av at presidenten brått ville forkaste ei lenge framforhandla avtale med EU. Istaden ville han gå for ei tilsvarande avtale med Russland. Folk vart rasande og tok til gatene. Russland såg på opprøret på Maidan som eit statskupp og oppfatta den nye regjeringa i Kyiv som illegitim. Så kom som kjent annekteringa av Krym og kampane mot dei russiskstøtta separatistane i Aust-Ukraina. Omverda reagerte og vesten gjekk samla inn med sanksjonar mot Russland, støtta av USA, men det viste seg etterkvart at sanksjonane var lite effektive og kampane i aust heldt fram, rett nok med varierande intensitet. Det vart gjort freistnad på å megle og oppnå våpenkvile gjennom dei såkalla Minskavtalane, men desse var lite effektive. Etter eit mellomspel med oligarken Petro Porosjenko som president, vart Vladimir Zelensky vald til president i april 2019 med over 73 % av stemmene. Han har vore svært populær og var kjend frå TV-seriar. Trass i at populariteten har minka har han aldri hatt mindre oppslutnad enn 50% i meiningsmålingar. Han har vore ein samlande figur og har makta å halde den unge staten samla gjennom krigsåra. I det siste har populariteten hans igjen auka.

Kva har så skjedd gjennom dei tre krigsåra med intens krigføring frå Russisk side. Russland har i tillegg til Krym skrive fire fylke i Aust- og Sør-Ukraina inn i den Russiske grunnlova som russisk territorium, sjølv om dei ikkje har militær kontroll over desse områda. Ukraina har overraskande stått i mot den russiske krigsmaskina, godt støtta av eit Europa meir samla enn nokon gong og USA. Finland og Sverige er blitt medlemer av NATO som i alle høve på papiret framstår som ein stadig mektigare forsvarsallianse, verdens største. Russland har blitt møtt med stadig hardare sanksjonar og har søkt samarbeid og stønad frå andre autoritære land som Kina, Nord-Korea, og Iran. Alliansen Russland og Kina virkar å stå sterkt. Den såkalla BRICS-samanslutninga (framveksande økonomiar: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har fått auka oppslutning som eit alternativ til vesten og alt som vestlege liberale demokrati står for. Nye land viser interesse som Indonesia og Tyrkia. Det er å merke seg at Erdogan som leier Europas sterkaste militærmakt og medlem i NATO, deltek i møta.

Ukraina har 1000 km frontlinje mot Russland. Det er nærmast umogleg å halde full kontroll med ei så lang frontlinje. Så langt har dei hardaste kampane funne stad i Donetsk, Kherson i sør og i området rundt Kharkiv. I tillegg kjem deler av det russiske Kursk-fylket, der Ukraina har kontroll over om lag 1000 km2. Ukraina vil ha alt ukrainsk land attende. Putin formulerte Russiske vilkår 14. juli i fjor for å inngå i fredsforhandlingar. Vilkåra er om lag einstydande med full ukrainsk kapitulasjon. USA har teke initiativ til å inngå ein månads våpenkvile som eit utgangspunkt for fredsforhandlingar. Ukraina har bede om tryggleiksgarantiar. Det har dei så langt ikkje fått. Tidligare president i Russland Medvedev har gitt uttrykk for at Russland vil ha kontroll med heile Ukraina, med unntak av nokre område heilt i vest. Krigar har ofte ein uføreseieleg logikk. Sovjetsamveldet kriga i ti år for ta kontroll over Afghanistan. Det klarde dei ikkje. Så gjekk USA inn med støtte frå fleire NATO-land, deriblant Norge. Etter 20 år med å byggje opp ei demokratisk statsstyring og eit enormt materielt og militært forbruk, gjorde USA i 2023 ein lite ærefull retrett. Det systemet dei hadde rigga opp i Kabul ramla saman som eit korthus og afghanske klanar tok over landet på 14 dagar.

Norge har lange historiske røter og samkvem med Ukraina. Gjennom Nansenprogrammet har Norge gitt støtte både militært og humanitært.Mellom anna er donert F-16 fly, luftforsvarssystem og bombekastarar. Nyleg vart det vedteke i eit samarbeid mellom alle politiske partia på Stortinget å utvide råmene for Nansenprogrammet endå meir og for andre gang, med 80 mrd. I løpet av krigen har om lag 100 000 ukrainarar komme til Norge som flyktningar. Dei utgjer no den største minoriteten i Norge, ca 1,5 % av folketalet. Norge har teke vel imot flyktningane. Verda er blitt meir utrygg og støtte til Ukraina er også støtte til vår eigen tryggingspolitikk. Vi skal likevel ikkje gløyme at Norge i 1000 år har levd i fredeleg sameksistens med vår store nabo i aust. Vi har om lag 200 km felles grense med Russland. I starten av 1945 gjekk sovjetiske styrkar inn i Finnmark og frigjorde Norge frå tysk okkupasjon. Dei sovjetiske styrkane stod i Nord-Norge fram til sommaren 1945. Då trakk dei seg attende utan å stille spesielle vilkår. Tyskarane brukte sovjetiske krigsfangar til tvangsarbeid. Krigsfangane fekk ofte hjelp frå lokalbefolkninga. Mange krigsfangar døydde i fangenskap og det vart oppretta eigne krigskyrkjegardar for desse. Norge har hatt eit langvarig og godt samarbeid med Russland i Nordområda, mellom anna gjennom berekraftige avtalar om uttak av fiskeriressursar I Barentshavet. Den bindande avtala om delelinja i Barentshavet mellom Russland og Norge vart underteikna i september 2010 og vert oppfatta som eit høgdepunkt i samarbeidet.

For den vidare utviklinga i verda, er det som skjer i Kina av avgjerande betydning. Det er venta at både Kina så vel som India vil gå forbi USA, målt i BNP, dei neste 25 åra. Kina har innført marknadsøkonomi med kinesisk særpreg. Kina har hatt ein omfattande vekst dei siste 30 åra. Den årlege veksten har lege på opp mot 9-10 % og ligg i dag på 5 %. Dette er likevel dobbel så stor årleg vekst som i dei fleste land i resten av verda. Kinesiske produkt er over alt og Kina vert rekna som verdas industri-mølle. På elektriske bilar er Kina no leiande både på design, kvalitet og innovasjon. Men Kina produserer allslags varer langt billigare enn konkurrentane. Merket TEMU finn vi overalt på nettet. Det går i dag fire store lastefly kvar veke med varer frå TEMU berre til Norge. Gjennom appen TikTok har dei teke ei verdsleiande rolle på sosiale medium, og dette er berre to døme på Kinas jamt aukande innflytelse.

Jorda rører seg med ein fart på 100 000 km/t rundt sola. Du kan gjerne ha augene festa på stjernene, men hugs og å ha føtene festa på jorda. Det som er sikkert er at vi og resten av Europa står ved eit tids-skilje i verda slik vi kjenner den. Verda vil aldri bli som før, men det er i kvardagslivet at sivilisasjon blir skapt og vidareutvikla, avslutta føredragshaldaren.

Forelesning 5. mars 2025. Hege Duckert, journalist og forfatter: "Katti Anker Møller: Å bestemme over livet"

Referent: Oddvar Dahl

Hege Duckert heldt eit engasjert og interessant foredrag i dag.

Kvinnene si oppgåve i Norge på den tida Katti Anker vaks opp, 1870–talet, var å fø born.

Dei gifta seg eller vart bortgifte i 19–20 årsalderen. Dei vart ofte gravide kort tid etter. Ein tre–fire månader etter fødselen vart dei gravide på nytt. Det heldt dei på med til kvinnene vart heit utslitne. Ekteskapet var ei felle som stengde kvinner inne som fødemaskinar. Prevensjon var forbode. Abort vart straffa med tre års fengsel.

Fleire kvinner arbeidde for å frigjera kvinner. Den første var Camilla Collett. I romanen «Amtmandens døttre» skreiv ho om kjærleiksekteskap og fornuftsekteskap. Ho kjempa for frigjering av kvinner lenge før det vart ein kvinnesaksorganisasjon i Norge.

Aasta Hansteen var ei anna kvinne som kjempa for kvinnefrigjering. Ho meinte at kvinner var skapt i Guds bilete. Dei var ikkje underlegne mannen. Det var feil at kvinner ikkje skulle snakka i forsamling. Det var ei feiltolking av teologane.

Ragna Nielsen var ei tredje kvinne som arbeide for kvinnesaka. Ho starta ein felles skule for jenter og gutar i 1885.

Den kvinna som foredraget i dag handla mest om, var Katti Anker Møller.

Faren var Herman Anker. Han reiste til København og studerte teologi. Her møtte han presten Grundtvig. Grundtvig var og skulemann, han starta folkehøgskulane.

Herman Anker vart begeistra for det han høyrde av Grundtvig. Tilbake i Norge starta han Sagavoll folkehøgskule i Hamar. Det var den første folkehøgskulen i Norge.

Katti ville gå på skule, men ho var for pen til det. Så pen som ho var, var det lett å finna seg ein rik mann som kunne forsørgja henne. Ho gjekk difor på ball. Ho hadde mange rundt seg som var begeistra for henne. Mora sende henne eit brev som oppfordra til å bli kjent med mange, men ho måtte halda dei på avstand. Ho skulle ikkje bli gravid.

Katti forelska seg i Kai Møller. Dei vart hemmeleg forlova. Det var dei lenge, for Katti ville ikkje gifta seg etter vigsleliturgien som sa at kvinna skulle lystre mannen.

Katti prøvde to prestar som begge nekta å sløyfe det frå liturgien. Til slutt var det prosten i Hamar som gjorde det dei bad om.

Dei budde på ein herregard. Der såg ho fleire gonger fortvilinga til gravide ugifte tenestejenter.

Katti vart opprørt av at det var skilnad på rettane til ektefødde og dei som var fødde utanfor ekteskap. Borna som var fødde utanfor ekteskap, kunne ikkje ta faren sitt etternamn. Faren trong ikkje brødfø det uekte barnet.

Saman med svogeren sin, stortingspolitikar Johan Castberg, arbeidde Katti for å betra tilhøva for einslege mødrer. I 1915 lukkast dei med å få vedtatt ei lov som sa at born fødd utanfor ekteskap har same rettar som born fødde innanfor ekteskap.

Det var ikkje uvanleg at ei tenestejente vart gravid og der huseigar var faren. Katti ville skapa ein heim der ugifte som skulle føda, kunne overnatta ei stund før fødselen. Det skulle vera jordmor til stades under fødselen, og dei nye mødrene kunne vera der ei stund etter fødselen. Katti vart første styrar på denne heimen. Det var vanskeleg å få støtte til å driva heimen. Folk meinte dei som var der var prostituerte. Vanskane løyste seg då heimen fekk støtte frå vårt nye kongepar. Dronning Maud var van med mødreheimar frå England.

Katti arbeidde for at kvinner som hadde fått abort, skulle sleppa tre års fengsel.

Vidare arbeidde ho for familieplanlegging. Ho arbeidde vidare for at kvinner skulle få statleg mødreløn. Dette var i 1919 og var forløparen for banetrygd.

Forelesning 26. februar 2025. Mons Kvamme, botaniker og lokalhistoriker: "Geistlig liv på Nordnes i middelalderen"

Referent: Anne Helene Falnes Skogland

Bergen i middelalderen handlet ikke bare om hanseatene. Med 20 kirker og bispesete, samt fem klostre og i tillegg tre klostre utenfor byen, Lyse kloster, Selja kloster og Halsnøy kloster, var Bergen et viktig kirkesenter. Klostrenes munker og nonner, sammen med byens øvrige geistlighet, var en betydelig del av middelalderens bybefolkning. Kirken eide mye, ca. 10% av byen tilhørte geistligheten og de geistlige satte derfor et markant preg på byen.

Med disse ordene innledet Mons Kvamme sin spennende forelesning om kloster- og kirkelivet i Bergen, med hovedvekt på Munkeliv kloster på Nordnes.

Munkelivklosteret ble grunnlagt mellom 1108 og 1111 av Øystein Magnussen, bror av den mer kjente Sigurd Jorsalfar. Øystein lignet sin bestefar Olav Kyrre. Han gjorde mye for byutviklingen i Bergen. Munkeliv eller Mikael-klosteret var oppkalt etter erke-engelen Mikael. Rester etter den store kirken ligger fremdeles her under bygget som i dag huser Hordaland Kunstsenter. Under tårnfoten ble det funnet 900 kg smeltet klokkebronse, samt noen søyler fra kirken. Det arkitektoniske uttrykket til steinhuggerne kan føres tilbake til domkirken i Speyer i Tyskland. Kirken ble også kalt Mikael-kirken. Mikael er kjent for å kjempe for det gode, men også kjent for å være engelen med skålvekten som bestemte hvem som skulle hvor, enten opp til himmelen eller ned i dypet.

Munkeliv var et Benediktiner-kloster. Denne type kloster var den opprinnelige klosterordenen i Vest-Europa etter den hellige Benedikt av Nurcia som levde på 500-tallet. I tillegg til Munkeliv, hadde byen på 1100-tallet, fire andre klostre; Jonsklosteret var nærmeste nabo til Munkeliv og var et augustinerkloster. Olavsklosteret i Vågsbunnen var fransiskanerkloster, i klosteret på Holmen holdt dominikanerne også kalt sortbrødrene til, og det fjerde var Nonneseter. Sistnevnte var et kvinnekloster. Klostrene fungerte som åndelige kraftsentre for konsentrert religiøs utfoldelse, men fungerte også som både helse- og sosialvesen. Mange munker var skriftlærde og viktige bidragsytere til utgivelse av skrifter før boktrykkerkunsten ble etablert.

I København finnes en bok skrevet i Munkeliv kloster; Munkelivs Evangeliebibel som blant annet dokumenterer hvilke gårder og eiendommer som tilhørte klosteret.

Som institusjoner satt klostrene på betydelige økonomiske midler, men de som bodde og arbeidet innenfor klostrene, skulle ikke eie noe. De skulle vise omsorg blant annet ved å gi mat til de fattige.

Inntektene til klostrene kom fra tre kilder:
1 - Ved gaver. Øystein Magnussen gav 12 gårder
2 - Ved " provent," det vil si at folk kunne bo der og betale for seg i alderdommen
3 - ved jordleie. Klosteret hadde 300 landbrukseiendommer på Vestlandet som gav betydelige inntekter. I tillegg drev de med utleie av bygrunn.

Munkeliv var det største og rikeste klosteret i landet inntil Svartedauden inntok Bergen. Prester, nonner og munker var den yrkesgruppen som ble mest utsatt, de ble smittet ved å pleie andre som var syke.

Etter Svartedauden klarte ikke klostrene å opprettholde virksomheten. I Munkeliv var det stort mannefall, og det ble stadig vanskeligere å rekruttere nye munker til klostrene.

Men ved å bygsle bort bygrunn på Strandsiden, som de eide, klarte de å skaffe seg noen inntekter.

Men det var ikke bare Svartedauden som var årsaken til klostrenes nedgang. Flere ulykker fulgte. I 1393 ble Bergen angrepet av vitalenerne, eller vitaljebrødrene. Det var en sjørøverorganisasjon opprettet i Nord-Tyskland, som deltok i det kompliserte spillet rundt dannelsen av Kalmarunionen. De kom til Bergen med 18 store skip og 900 mann.

I 1426 ble Munkeliv omgjort fra å være Benediktinerkloster til Birgitta-kloster. Birgitta-klostre ble bygget mange steder rundt om til minne om den hellige Birgitta av Vadstena. Birgitta hadde visjoner og skrev disse ned, hun gikk til Roma til fots for å treffe paven og bodde i Roma til sin død i 1373. En av hennes mange visjoner var at hun skulle stifte en ny klosterorden. Etter at hun ble helligkåret, ble det bygget klostre oppkalt etter henne. Disse var annerledes organisert i og med at både nonner og munker bodde i samme kloster, men likevel helt adskilt. Eksisterende klostre ble bygget om til store kostnader. Sten Stenerson som ble abbed i 1406, og som for det meste holdt til i Roma, jobbet målbevisst for at også Munkeliv skulle bli et Birgittakloster. Dette høstet storm. Han ble senere beskyldt for å la klosteret forfalle. Dronning Margrete var stor tilhenger av den hellige Birgitta, og det samme var sønnen, Erik av Pommern. Et Birgitta-kloster skulle ha 60 nonner, 13 prestemunker, 4 diakoner og 8 legbrødre. Antallet tilsvarte den første menigheten i Jerusalem.

I 1455 ble Munkeliv kloster trukket inn i striden mellom kongens høvedsmenn og hanseatene. I 1437 kom Olav Nilsson til Bergen som ny høvedsmann. Han var norsk ridder med base på øya Talgje i Ryfylke. Hanseatene var ikke vennlig innstilt til denne nye høvedsmannen, og det kom til strid. Nilsson startet privat krig mot dem og måtte søke tilflukt i Munkeliv, men ble hugget i hjel, og hele klosteranlegget ble satt fyr på. Enken Elise Eskilsdatter var en mektig kvinne som ønsket hevn over sin mann. Hun og sønnene holdt i årevis på med kaperkrig mot hanseatene.

I 1462 begynte arbeidet med å sette Munkelivklosteret i stand igjen. Cisterciensermunker kom fra Hovedøya kloster for å bistå arbeidet.

Men det ble stadig vanskeligere å drive klostrene. Det kom beskyldninger om indre forfall og umoral. I Bergen ble klostrene, med unntak av fransiskanerne sitt, nedlagt før reformasjonen.

Da reformasjonen kom til Norge begynte det hele i Bergen.

Eske Bille, en dansk adelsmann som ble den nye høvedsmannen på Bergenhus, ville ha vekk alle kirkelige bygninger på Bergenhus for å lette forsvaret. 1531 bestemte han at den prektige Kristkirken som hadde vært byens domkirke i 400 år skulle rives. Biskopen skulle i stedet få overta Mikaelkirken på Nordnes som domkirke og Munkeliv som ny bispegård med alle inntekter fra klosterets store jordegods.

Jonsklosteret. Dette vet vi lite om, men det ble anlagt på 1100-tallet som et augustinerkloster og lå omtrent på Tårnplass. Det overlevde ikke Svartedauden og ble nedlagt på 1400-tallet. Kirken overlevde, imidlertid, men brant ned i 1561 og ble ikke gjenreist.

Nykirken. Den nåværende kirken ble bygget i 1756-1763 og er tegnet av arkitekt Johan Joachim Reichborn (11715-1783). Kirken har vært utsatt for brann flere ganger, blant annet i 1763. Den ble gjenreist i 1801.

Ruinene til erkebispegården ligger under kirken. Erkebispegården nevnes første gang i 1309. I kapellet i kjelleren under kirkens sidefløy på nordsiden befinner det seg en dør som fører inn til et rom fra middelalderen. En av byens skjulte skatter. Bak en dør fra 1950-tallet går vi rett inn i middelalderen. Rommet er mer enn 700 år gammelt. Et vindu i kirkens kjeller fra denne tiden eksisterer også fremdeles.

Margretakirken. Kjent fra flere skriftlige kilder. Oppkalt etter den skotske Margreta, "The Maid of Norway". Hennes liv var svært dramatisk. Hun døde angivelig på Orknøyene etter en stormfull seilas fra Bergen. Men rundt 1300 kom en voksen kvinne til Bergen og sa at hun var Margreta. Hun ble ikke trodd, og ble brent på bålet. En kirke ble bygget til minne om henne i 1320. Den skal muligens ha stått frem til 1500-tallet. Da forsvant de fleste av middelalderens kirker.

Stor takk til Mons Kvamme som fortalte så levende om Bergens rikholdige middelalderhistorie. Mye mer kunne blitt nevnt, men da ville dette ikke vært et referat.

Forelesning 19. februar 2025. Ole Torp, journalist og forfatter: «En krigsseilers liv»

Referent: Eli Glambek

19.02.25 besøkte journalist og forfatter Ole Torp Senioruniversitetet og fortalte om sin far, krigsseileren Nicolai Torp. Vi fikk bli nærmere kjent med en av 40.000 norske sjøfolk, om bord på 1000 norske skip, som kjempet for Norge under 2. verdenskrig. 500 av skipene gikk ned under krigen. Ole Torp føler stor respekt, både for sjøfolkene selv og for den innsatsen de gjorde. Han mener dette er viktig å formidle og vil gjøre dette ut fra sin fars historie.

Nic, som han ble kalt, var født i Bergen, flyttet til Trondheim, men kom tilbake til Bergen da hans far døde. Familien hadde sjøfolk i flere generasjoner. Nic gikk på sjømannsskole og telegrafistskole og gikk gradene, først på flere Westfal-Larsen båter, senere på skip i Bergenske Dampskipsselskap i mange år.

Gjennom seks år til sjøs opplevde Nic dramatiske hendelser. Han mønstret på D/S Keret 26 år gammel, i september 1939. Skipet hadde en toppfart på 8 knop og var ikke i stand til å dra fra en eneste ubåt. Masse folk møtte frem da den ble satt i drift mellom Vestlandet og Englands østkyst. Keret kom i kamp allerede forvinteren 1940.

Alle skjønte ubåtfaren fra tyskerne da krigen nærmet seg. En ring av ubåter lå rundt Storbritannia for å sulte ut sivilbefolkningen som opplevde rasjonering allerede fra september 1939. Båtene gikk i store konvoier, og britene sendte store flåtestyrker for å beskytte dem. D/S Keret gikk først til nordfranske byer, og ble senere satt inn i Atlanterhavskonvoiene.

22. august 1940 var Keret på vei i konvoi til Canada i ballast, men kunne ikke holde følge med konvoien og ble derfor gående alene. Skipet ble ført av kaptein Jøsok. I mørket ble skipet oppdaget nord for Irland av den tyske ubåten U-37 som var under kommando av kaptein Victor Oehrn. Ubåten hadde allerede senket flere handelsskip på sine tokt i Atlanterhavet, og denne kvelden sendte den en torpedo som traff Keret. Akterskipet brakk av og sank øyeblikkelig. Alle i maskinen og alle som hadde lugarer bak, ble drept. Nic sto på broen og forstod hva som skjedde. Han løp til lugaren for å redde pokalene han hadde vunnet i skirenn, men snudde og løp tilbake til broen. Han hjalp til der, men måtte stupe i sjøen – med tøflene på. Det han tenkte på var at han skulle overleve, og da måtte han ha sko når han kom på land. Han mistet tøflene. Ubåten kom opp for å sjekke hvem de hadde senket. Tyskerne hadde oversikt over all tonnasje de senket under krigen. Yngste mann om bord, en dansk 15-åring som sendte opp et nødbluss. Kapteinen på ubåten må ha trodd det var ild fra et britisk skip, og den gikk ned og forsvant. Det har senere kommet frem at denne ubåtkapteinen var svært brutal, og der er flere eksempler på at han skjøt på sjøfolk som lå i sjøen. Han ble aldri stilt for krigsrett for dette.

13 av mannskapet ble drept, og de syv overlevende ble plukket opp av skipet Trident og fraktet til Canada. De overlevende spleiset fra hyren og kjøpte et flott coctailsett til kapteinen som takk for at han reddet dem. Det tok lang tid før de hjemme i Norge fikk vite hva som hadde skjedd. Kaptein Jøsok seilte ikke ut igjen så lenge krigen varte. Mannskapet måtte under behandling. Nic kjøpte en Rolex, det skulle være litt «style» før det kom en ny torpedo. Han ville ikke lenger ikke sove under dekk, så han valgte å sove i en taukveil på dekk. Seg imellom snakket sjøfolkene om bord om hva som skjedde hjemme: Hvordan går det med mamma? Har tyskerne tatt huset? Tror du det blomstrer i Hardanger nå? Julen var forferdelig, da lengtet man hjem. Torp skildret med innlevelse farens år som krigsseiler og de utfordringene krigsseilerne møtte gjennom krigsårene.

Nic mønstret deretter på laste- og passasjerskipet «Lyra», som var et av mange skip i Atlanterhavskonvoiene fra tidlig vinteren 1941. Skipet, under kaptein Eckhoff, ledet en konvoi ut fra Reykjavik dagen før det ble fred. Båten bak dem ble torpedert. Lyra ble holdt igjen, hun var tiltenkt å frakte folkegave fra Island til Norge, men ble i stedet satt inn i passasjertrafikk i England og kom hjem først i juni. Da det kom beskjed om å gå til Oslo, ikke til Bergen, ble det dårlig stemning om bord. Da ble det satt opp tog fra Bergen til Oslo for sjømennenes familier.

Mange sjøfolk fortalte aldri hva de opplevde under krigen, men Nic fortalte. Forfatteren har husket anekdotene faren fortalte, og har brukt disse for å gi substans til boken. Hjemme satt Nic i en blå lenestol og fortalte historiene mens sønnen satt på gulvet - livet om bord, kameratskapet, stupingen i sjøen, livet på land. Moren syntes det var litt sterk kost for den fem år gamle gutten, men Nic mente at «det er jaggu på tide at guttungen får vite litt om livet». Far og sønn snakket aldri om frykt, det var for vanskelig.

Etter krigen møtte Nic og Marguerite hverandre og giftet seg. Da sønnen Ole var født, ville hun at Nic skulle slutte å seile og bli familiemann. Han prøvde å gå i land, og startet kolonialbutikk på Landås. Det gikk ikke så bra, han gikk konkurs, men ga ikke opp. Han tok småjobber, og jobbet bl.a. som dørvakt, noe forfatteren den gang syntes var pinlig. Nic hadde stolthet og ville klare seg selv. Etter hvert ble han sjømann igjen og seilte bl.a. som purser med Leda og Venus mellom Bergen og Newcastle. I dag er Ole Torp svært stolt over sin far og hans evne til aldri å gi opp. Nic klarte seg bedre enn mytene om krigsseilerne skulle tilsi. Han var opptatt av å vise at de fleste av sjøfolkene klarte seg godt – alle forhold tatt i betraktning.

Torp kom også inn på historien om Nortraship og den dårlige behandlingen krigsseilerne fikk etter krigen, noe som ble en stor tilleggsbelastning for dem. Norske krigsseilere hadde stor betydning for krigens utfall. Britiske krigshistorikere har fremhevet betydningen av den norske handelsflåtens innsats under krigen. Nic var opptatt av å vise at de fleste av sjøfolkene klarte seg godt – alle forhold tatt i betraktning. Gjennom å fortelle sin fars historie har Ole Torp løftet frem en viktig del av norsk krigshistorie og gitt en stemme til de mange krigsseilerne som ofte har blitt glemt.

Forelesning 12. februar 2025. Knut Rage, lokalhistoriker og forfatter: "Cille Gad - lærd og dødsdømt"

Referent: Oddvar Dahl

Knut Rage heldt ei svært interessant forelesing i dag. Han gav oss eit innblikk i livet til ein norsk kvinneleg forfattar frå 16-1700-talet. Ho var ei av dei merkelegaste skikkelsane i norsk åndsliv.

Ho var berømt for lærdommen sin. Ho lærte seg latin, gresk og hebraisk. Ho kunne disputert med dei lærde i København. 

Faren, Knud Gad, vart immatrikulert ved universitetet i København. Her studerte han ei stund, men tok ikkje eksamen. Han gjekk inn i militæret ved Bergenhus festning.

Faren oppdaga at Cille lærte svært raskt. Spesielt språk. Han underviste henne i latin, gresk og hebraisk. 15 år gamal var ho så lærd at ho kunne undervist ved universitetet. Ho oversette frå gresk. Ho skreiv dikt på latin. Oversettaryrket var ikkje særleg lønsamt. Ho vart ikkje velståande av det. Det som verkeleg førte til at ho vart fattig, var den store bybrannen i Bergen i 1702. Oversettingane og fleire av dei andre arbeida hennar vart øydelagde av brannen. Difor har me svært lite av det som Cille har skrive.

I 1704, då Cille var 29 år, kom ein hollandsk flåte til Bergen. Cille møtte og vart forelska i ein hollandsk sjømann. Namnet hans var Henry Puteau. Han var truleg ein proviantskrivar på ein av båtane. Dei vart forlova etter ei tid. Han kunne ikkje gifta seg med henne i Bergen, men skulle koma tilbake og henta henne.

Cille oppdaga at ho var gravid. Ho skulle føda barnet i Norge og så reisa til Holland. Ho ville ikkje fø i Bergen. Ho reiste til mormor si på Tysnes. Ho fødde barnet, og det er usikkert om det var dødfødt eller ikkje. Barnet var født for tidleg. Cille forstod ikkje at ho skulle fø. Ho trudde det var nyrestein. Ho meinte barnet var dødfødt.

Saka vart undersøkt. Først vart ho frikjent, men seinare vart ho dømd. Lova sa at dersom ingen var vitne til fødselen og kunne vitna at barnet var dødfødt, skulle mora dømast til døden ved halshogging. Ho sat tre år i fengsel på Askøy. Ho vart redda av Otto Sperling. Han skreiv eit verk om Nordens lærde kvinner. Cille var ei av dei. Cille skreiv eit brev til Otto Sperling. Ho bedyra her at ho var heilt uskuldig i det ho var dømt for. Sperling skreiv brev til kongen. Kongen benåda Cille, men ho måtte sona eit halvt år i fengsel og så utvisast frå landet.

Ho reiste til København. Her vart ho strålande motteken på universitetet. 

Ludvig Holberg møtte ikkje Cille Gad. Men han kjente til henne. Han skreiv Cille Hansdatter. Eit forsvarsskrift for kvinnekjønnet. Dette skreiv han i 1722. Her meinte han at ein skulle overlate til kvinner å regjere. Då ville ein få ei fredelegare verd. Han skreiv og om Dorothe Engelbretsdatter og Anna Reimer. Anna Reimer skreiv salmar og dikt. Dei vart aldri trykt. Dorothe Engelbretsdatter var kusina til Cille Gad. Ho hadde kontakt med Petter Dass og Thomas Kingo. Dikta og salmane hennar vart trykt. Ho fekk og opphavsretten til dikta og bøkene sine.

I Bergen er Cille Gad heidra med ein liten plass som er oppkalla etter henne. Den ligg i Lille Øvregate på nedsida.

Forelesning 5. februar 2025. Jan H. Landro, journalist og forfatter:
"Jon Fosse - den stillferdige nobelprisvinneren"

Referent: Eli Glambek

05.03.25 foreleste tidligere kulturjournalist og kulturredaktør i Bergens Tidende om Jon Fosses forfatterskap for Senioruniversitetet U3A. Landro har skrevet boken «Jon Fosse – enkelt og djupt: om romanane og forteljingane hans», der han fremhever Fosses minimalistiske skrivestil som er preget av korte setninger og mange gjentakelser.

Innledningsvis reflekterte Landro om hva som gjorde at det var akkurat Fosse som fikk nobelprisen og hvorfor akkurat i 2023. Svenska Akademien som deler ut prisen, har 18 medlemmer og treffer samlet en avgjørelse om hvem som skal få Nobelprisen i litteratur. Fosse skriver om allmenne, eksistensielle erfaringer på en enkel måte som er universell og som alle kan kjenne seg igjen i – også Akademiens medlemmer. Fosse er aldri kritisk eller dømmende overfor personene han skriver om og har vist seg å nå mennesker i alle verdensdeler. Han ble oppdaget av svenskene før han ble kjent i sitt eget land.

Hvorfor akkurat i 2023? En norsk professor foreleste om Fosse i Stockholm, og Akademien bestilte alle bøkene som Fosse har skrevet. Som regel går det flere år og flere nominasjoner før en person når helt opp. Fosse ventet i 18 år, og da han nådde opp i 2023, var det antakelig på grunn av «Septologien», som ble gitt ut to år tidligere. De fleste som har fått Nobelprisen, klarer vanligvis ikke å dikte noe av betydning etter å ha fått prisen, men Fosse har allerede liggende tre romaner som blir gitt ut til høsten som en bok. Har flere nyskrevne skuespill som etter hvert vil bli oppført. Forfatterskapet rommer over 70 bøker. En enorm rikdom av tanker og bilder. Vi har mer i vente.

Jon Fosse ble født i Haugesund i 1959, og vokste opp i Strandebarm. Han gikk på Øystese gymnas og studerte ved UiB med hovedfag i litteraturvitenskap. Han er æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han holdt en kort tale da han fikk denne utnevningen: «Eg er nok ein slask og ein slaur. No er eg doktor og. Takk.» Fosse underviste ved Skrivekunstakademiet, der bl.a. Karl Ove Knausgård var hans elev. Rådet hans til elevene var «skriv og ikkje tenk (mens du skriver)». Etter at han flyttet inn i Grotten i Oslo, har han særlig drevet med oversettelser og artikkelskriving. Litteraturen skriver han andre steder, helst i Strandebarm.
Fosse skriver naturen stilisert og sier ikke noe om hvor det er. Fungerer derfor som naturbilder overalt, men både språk, språktone, dialog og temperament kan peke mot Vestlandet. Det er inntrykk derfra som påvirker, selv om han ikke er en heimstaddikter i ordets negative forstand. Selve stedet er viktig, men alle har sitt sted, og alle kan lese sitt sted inn i Fosses diktning. Han er en universell forfatter.

Fosse planlegger aldri bøkene eller skuespillene sine. Han bestemmer seg bare for sjanger og går i gang uten å vite hva som kommer ut av skriveprosessen. Metoden er å skrive frem – la teksten oppstå og ikke lage noe bastant skille mellom det bevisste og det impulsive. Han må skrive det ned før det blir borte. Hvor kommer det fra? Han lurer på det selv, ordene kommer et sted utenfra. Romanen «Andvake» er et godt eksempel på hva som skjer når forfatteren er i «flyten» - han får en følelse av at teksten kommer av seg selv.

Landro fortalte inngående om Fosses skriveprosess og fortalte om hvordan han arbeider. Forfatterskapet kjennetegnes av alle gjentakelsene. Han vil ikke stryke dem, noe som har vært en kamp med forlaget. Nå nekter han å stryke noe, og ingen komma skal flyttes. Han bryr seg ikke om vanlige kommaregler og bruker lite punktum - teksten skal følge pusterytmen. Landro mente at Fosse kommer til å bruke samme skrivestil i fremtiden også. Her viste han til hans siste roman «Kvitleik», som står i en sammenheng med skuespillet «I svarte skogen inne», som begge følger samme skrivestil.

Selv om Fosse tidligere omtalte seg selv som en teaterhater, har han i økende grad skrevet dramatikk. Stykkene hans har vært spilt på ca 1000 scener verden over, og det finnes Fossefestivaler mange steder i utlandet. I flere år var hans verdens mest spilte dramatiker, trolig fordi stykkene hans er allmenngyldige og kan spilles overalt – til tross for at handlingen ofte er stillestående. Stykkene er enkle og gir regissør og skuespillere stort handlingsrom.

Fosse anser seg selv først og fremst poet. Det poetiske farger det meste av det han har skrevet. Han opplevde på et tidspunkt at romanene ble for entydige og brukte poesi for å få frem det mangetydige. Han har utgitt barnebøker og flere essays og har oversatt mye til nynorsk.

Jon Fosse skriver aldri for å få frem et budskap. Et budskap vil styre skrivingen på en ikke-dikterisk måte. Det meste han skriver om, handler om livets motsetninger, liv og død, lys og mørke, tro og ikke-tro. Han har tematisert og utforsket døden gjennom de siste 20 årene. I Trilogien forekommer utallige former for død. I Septologien snakker hovedpersonen daglig med sin kone som har vært død i mange år. Omnitemporalitet (=alltid) er sterkt til stede i forfatterskapet. Fortid, nåtid og fremtid henger sammen. Tid, sted og fortellerperspektiv kan skifte i løpet av en setning. Historien i en roman er bare et redskap for å fortelle noe annet, drøm i våken tilstand. Skiftningene skaper sammenhenger vi ikke hadde sett på en annen måte. Han tar oss inn i eksistensielle drama, og leverer ingen fasitsvar. Fosse løfter opp problemene og overlater til oss å ta stilling. I «Nokon kjem til å kome» opplever hovedpersonene langsomt at alt de har flyktet fra likevel invaderer deres nye tilværelse. Om og om igjen viser han oss hvor skjør tilværelsen vår er. Vi møter vanligvis personene uten å få vite noe om deres bakgrunn og familieforhold.

Kjærligheten får stadig større plass utover i prosaforfatterskapet. Han skriver mye om smerten kjærligheten kan føre med seg. Kjærligheten blir beskrevet på mange ulike måter. Fosse har et stort forfatterskap og bruker få ord, men mange uvanlige ord, gjerne for å beskrive en stemning. Han bruker mye inversjon for å fremheve ord og ledd i setninger. Det er den ordstillingen som kommer til ham når han sitter og skriver. Språklig rytme og musikalitet er viktig i språket hans. Folk bli ofte omtalt ved et karakteristisk trekk og ikke navn.

Fosse er opptatt av relasjoner, han skildrer menneskene med varme og forståelse, og personene er ofte hjemløse, navnløse og tidløse. Personene nevnes ofte ved funksjon som moren, faren, søsteren osv. for å unngå assosiasjoner til reelle personer. Menneskene er så vanlige at de av den grunn kanskje blir uvanlige, men er gjenkjennelige. Lars Hertervig er den eneste historiske personen i Fosses univers. Bruker han navn, går de gjerne igjen i flere bøker, f.eks. Asle. Benytter bibelreferanser: Asle rydder i huset sitt før han drar på sjøen, et varsel om at han skal dø (omkommer på sjøen). Fosse har vært på religiøs leting gjennom livet og valgte for 12 år siden å bli katolikk. Religionen har fått stadig større plass i forfatterskapet.

«Septologien» er Fosses hovedverk, og hovedpersonen har mange likhetstrekk med Fosse selv. Verket har ingen begynnelse og starter med ordet «Og». I Septologien skildres en utstrakt tilstand mellom liv og død som handler om humanisme, tro på det gode og hovedpersonen Asles kristentro. Romansyklusen er en elveroman der en bok peker frem mot den neste og flyter av sted som en elv. Minnestrømmer preger den eksistensielt orienterte romansyklusen som handler om motsetninger som er tett sammenvevd, kunst og Gud og særlig liv og død. Lys og mørke, begynnelse og slutt der alle motsetninger møtes.

Hovedpersonen i romansyklusen er kunstmaleren Asle. Han elsker Ales, som har vært død i mange år. På staffeliet hans står det samme bildet. Handler om humanisme og tro på det gode og Asles kristentro. Fosse beskriver farger som uttrykk for motsetninger, f.eks. bildet på staffeliet med Andreaskorset med en brun og en lilla strek som møter Asle som en daglig uro. Septologien er full av symbolikk som uttrykk for Asles liv og opplevelser. Bruker svart som kontrast til det guddommelige lyset. Hovedpersonen ser seg selv på et olympisk sted der han skuer over det hele. Den brune og lilla streken (Andreaskorset) møter ham som en daglig uro og fremkaller en sterk uro i han. I verket knyttes kunst og religion tett til hverandre på en måte som er full av symbolikk som gir rom for religiøse grublerier. Troen går ikke gjennom forstanden, men gjennom nåde, noe som harmonerer med Fosses oppfatning om at det han skriver er bønner. Det Asle søker, er Guds fred. Det er alltid mørket i bildene som lyser mest i bildene hans, noe som minner om hvordan Fosse skriver - Asles bilder harmonerer med Fosses bøker. Asle maler – Fosse skriver. Vi blir aldri presentert for Asle når han maler. Forfatteren ser seg som 3. person entall – en måte å distansere seg på. Septologien inneholder tilsynelatende mye selvbiografisk materiale. Hovedpersonen har mye til felles med Fosse, men det er også mye som skiller dem. Septologien har to personer som heter Asle, utgjør de til sammen Fosse selv? Boken har et dobbeltgjengermotiv – identitetsforskyvning er en del av grunnkonstruksjonen i verket. Asle og Asle er to like personer med samme bakgrunn som utvikler seg i hver sin retning. Vanlig logikk gjelder ikke. En form for negativ mystikk der man ikke kan si noe direkte om Gud, men må gå veien om det motsatte. Det guddommelige står tydelig i Asles tanker – og i Fosses tanker. Hele romansyklusen står frem som en oppsummering av Fosses forfatterskap. Er et minnearbeid for forfatteren selv. Han har ikke ønsket å ha en forfatter i hovedrollen, og han valgte i stedet en maler. Han kobler romanen direkte til malerkunsten bl.a. gjennom et spesielt maleri som Asle har malt. Forbindelsen mellom ulike kunstformer står sentralt. «Å måla fram det lysande mørkret» og «fråverande nærvær» er paradokser som benyttes for å få frem det guddommelige. I de mørkeste, tunge stunder hender det at lyset kommer frem – både i kunsten til Asle og i Fosses forfatterskap. Kunstnerens innerste bilde – det er det maleren prøver å male frem – og Fosse å skrive frem. Selv om det ikke finnes. Det er slik Fosse beskriver Gud og Asle prøver å male. Forholdet til Gud har mange paradokser. Hvordan forklare at Gud er allmektig og bare god når det finnes så mye ondskap i verden? Gud er allmektig gjennom sin avmektighet. Drar en linje til kunstneren som lykkes i livet gjennom kunsten sin (selvbiografisk). Gjennom kunsten vil Asle nærme seg Gud. Når bildene er ferdige, er det mørket som lyser mest. Dette ligner på Fosse når han skriver som best.

Forelesning 29. januar 2025. Harald Magnus Andreassen, analytiker økonomi, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets: "Hvordan går det egentlig med økonomien?"

Referent: Anne Helene Falnes Skogland

Det var en sprudlende opplagt foredragsholder som inntok podiet for å fortelle oss om rikets økonomiske tilstand, og for å forsikre oss om at det står ganske godt til i Norge.

Andreassen tok utgangspunkt i Martin Bech Holtes nye bok: Landet som ble for rikt. En absolutt lesverdig bok, men som han mente ikke stemte helt med virkeligheten. Forfatteren var for pessimistisk, og noen av analysene var heller ikke korrekte. I tillegg til egne meninger, viste Andreassen til utsagn fra andre kjente økonomer, som også mente at boken ikke stemte helt med virkeligheten. Norges økonomiske situasjon ser adskillig lysere ut.

Bech Holte hevder blant annet at i løpet av årene 1991-2012 vokste økonomien svært raskt, og særlig etter 2013, og dette resulterte i at;

• den enorme stigningen i Statens oljefond førte til en voldsom vekst i de offentlige utgiftene
• produktiviteten begynte å svikte og svikter fortsatt
• for få mennesker er i arbeid
• landet går med underskudd
• vi sparer for lite
• kronekursen har kollapset
• "de" med oppdrift har flyttet til Sveits

"Men - vi bruker ikke av oljefondet", sa Andreassen, og fortsatte, "det er viktig å huske at det er avkastningen av fondets kapital som blir brukt. Fondet er bygget opp i løpet av de siste 25 årene. Det er en unik situasjon. Ingen andre land har et slikt oljefond som vi har i Norge. Oljepengene har ikke ødelagt oss. Handlingsregelen er 3%. Vi har stort sett brukt mindre enn handlingsregelen". Andreassen mente videre at oljefondet kanskje kunne vært brukt på en annen måte. For eksempel kunne det vært avsatt større beløp til skattekutt, men landets skattenivå er omtrent på nivå med skattenivået i Sverige og Danmark. Veksten i produktiviteten er riktignok lavere enn før, men situasjonen i Norge er ikke spesiell. Flere vestlige land opplever det samme. De fleste land fikk en knekk i økonomien etter finanskrisen.

Den offentlige sysselsettingen er i vesentlig grad på samme nivå som i 1990, ca 30%. De offentlige utgiftene er høye, men ikke så høye i forhold til inntektene.

Mange er i jobb, det kunne vært flere, men hvor mange som virkelig jobber er viktigere. Norske lønninger steg voldsomt i en periode, men falt igjen etter hvert som kronekursen falt.

Vi har opp gjennom tidene både hatt flaks og uflaks på råvaresiden. Andreassen mente at det er viktig å huske på at det som egentlig bestemmer prisene, er det globale kapitalmarkedet. Situasjonen i dag er at de som eksporterer til utlandet aldri har tjent flere penger.

Går vi i minus? Nei, faktum er at norsk økonomi går i balanse uten oljeinntektene.
Sparer vi mindre enn tidligere? Nei, husholdningen sparer mer enn tidligere.
Utlendinger investerer i Norge, og nordmenn investerer i utlandet.
Boligbyggingen har gått på en smell, men situasjonen er grei, og det vil gå seg til.

Norske bedrifter investerer helt som normalt. Problemene for norske bedrifter er mangel på arbeidskraft. Vi er likevel høyt oppe på den internasjonale skalaen over land som har flest innbyggere i arbeid, selv om Island topper.

"Hva med oljen? Når skal vi slutte å bore etter olje? Jeg vet ikke", sa Andreassen, " men når det tar slutt, vil Norge klare seg fint. Da finner vi på noe annet. Oljefondet er ikke rørt, kun avkastningen av fondet."

Avslutningsvis påpekte Andreassen igjen at Norge ikke har sin egen økonomi. Vi er en del av verden hva gjelder oljepris, renter, aksjer, valutakurser, fiskepriser etc.

Når det gjelder renten, så skal den lenger ned. Mange tror at renten skal langt ned, men vi må ikke glemme at det skal koste å låne penger. Kjøp aksjer og slutt å syte. Norge går godt og er absolutt ikke kjørt i grøften. Noen utfordringer finnes selvsagt, som den usikre geopolitiske situasjonen og hva Trump vil finne på. Men det går neppe til helvete, men heller neppe til himmels" beroliget Andreassen til stormende applaus fra oss i salen.

Forelesning 22. januar 2025. Lars Fredrik Händler Svendsen, forfatter og filosof, professor i filosofi ved UiB: "Dumhet, idioti og dumme idioter"

Referent: Oddvar Dahl

Lars Fredrik Händler Svendsen heldt ei svært interessant forelesing i dag.

Alle har me til felles dumheit og idioti. Den største idioten du treff, er den du ser i spegelen kvar morgon. Alle er dumme på område ein ikkje kjenner. Alle gjer idiotiske ting. Me kan kjenna att dumheit i oss sjølv.

Ein dum person har ikkje ein sjølvstendig tanke, men gjentar det andre har sagt.
Har ikkje audmjuk innsikt i det han ikkje meistrar.

Å vera skråsikker er eit teikn på  dumheit. Du er dum viss du trur du kan svara på alt. Alle desse slår rundt seg med ei mengd av vrøvl.

For å vera på den trygge sida bør ein sjekka kjelder for å vera siker på at det ein meiner, er korrekt.
Å ikkje sjekka er teikn på dumheit. Ein bør også vera kritisk til alt ein les.

Ein idiot gjer forsøk på å tenkja sjølv for å koma fram til det rette, men utan å sjekka med andre om det stemmer. Du skal tenkja kritisk til oppfatninga du har kome fram til. Ein skal ha kontroll over eigne tankar og meiningar. Kvifor meiner eg det eg meiner?

Du må snakka med andre, ikkje bere til dei. Ein må snakka saman for å koma fram til ei sams forståing.

Må ikkje blanda saman det å tenkja med det å føla. Setningar som startar med «Eg føler at», slår bein under det du meiner og vil seia. All vising til eige sjeleliv bør ein unngå. Dess fleire eg ein tekst inneheld, dess grunnare er tanken. Kutt ut eg føler.

Ein legg vekt på dei oppfatningane som stemmer med det ein meiner frå før. Du tileignar deg ikkje nye tankar og idear. Du legg ikkje vekt på det som ikkje stemmer med di oppfatning. Legg vekt på det som talar mot di oppfatning.

Ein dum idiot legg vekt på enkle svar. Viss ein ser at ein har tatt feil, er ein ikkje lenger dum idiot.

Arroganse er sterkt framme hos ein dum idiot. Ein bør vera open for motførestillingar. Ein dum idiot er ikkje det. Å diskutera med ein dum idiot er heilt bortkasta. Dei tenkjer ikkje kritisk. Dei benektar fakta, ny kunnskap påverkar ikkje det dei meiner. Snarare tvert i mot.

Konspirasjonsteoriar florerer. Det er ikkje grenser for kva ein vil tru. Ein er trongsynt og sta. Avviser alt som kan påverka det dei meiner. Kan ikkje innrømma feil. Kan lite om eit spørsmål, men trur ein forstår mykje. Er svært sjølvsikker.

Dumme menneske er oftast konservative. Idioten er oftast radikal. 

Forelesning 15. januar 2025. Ingfrid Bækken, kunsthistoriker, rådgiver på Bergen byarkiv: "Tørrfisk, tran og flaggermus – brev og sedler fra Finnegården"

Referent: Eli Glambek

Onsdag 15. januar fikk Senioruniversitetet U3A besøk av Ingfrid Bækken som ga oss en morsom og interessant forelesning om "Tørrfisk, tran og flaggermus – brev og sedler fra Finnegården".

Kommunikasjon mellom kjøpmennene på Bryggen og fiskerne nordpå foregikk ofte via såkalte hjemsedler som ble sendt med jekter som gikk med varer til Bryggen i Bergen. Hjemsedler og annen korrespondanse gir oss et godt bilde av handelen mellom Nord-Norge og kjøpmennene på Bryggen. Hjemsedlene var et system av skriftlige meldinger som fiskerne sendte med jekteskipene til Bergen. Disse sedlene fungerte som bestillingslister, beskjeder eller regnskapsoversikter, og de bandt kystens fiskersamfunn sammen med de store handelsmiljøene i Bergen.

Historien om Christensen, som på 1800-tallet bestilte tørkede flaggermus fra kjøpmann Georg Voss på Bryggen i Bergen, illustrerer den nære, men noen ganger også kuriøse kommunikasjonen mellom fiskere og kjøpmenn i denne perioden. Christensen lurte på om kjøpmannen kunne skaffe noen tørkede flaggermus som han skulle bruke til viltjakt. Denne fortellingen viser både det personlige preget og den praktiske betydningen av hjemsedlene som kommunikasjonsmiddel.

Hjemsedlene var viktige for å opprettholde det økonomiske og sosiale nettverket mellom Nordland og Bergen. På den ene siden sikret de fiskerne tilgang til nødvendige varer, som korn, mel, tøy, verktøy og noen ganger også luksusartikler, mens de på den andre siden ga kjøpmennene mulighet til å håndtere bestillingene effektivt og bygge lojalitet i handelsnettverket. Ettersom mange fiskere sjelden reiste selv til Bergen, var hjemsedlene en praktisk måte å ivareta både handel og personlig kommunikasjon på lang avstand.

Finnegården var et sentralt knutepunkt for hanseatisk handel i Bergen. Kjøpmenn som Georg og Berendt Voss var en del av det hanseatiske miljøet som dominerte Bryggen i flere århundrer, også lenge etter at hansatiden var over. Kjøpmann Georg Voss holdt til i en av sjøstuene i Finnegården. Han begynte som gesell på Bryggen i 1792 og ble kjøpmann i 1811. Han hadde ofte et nært forhold til kundene, og bygget opp relasjoner gjennom hjemsedlene. Noen av dem inneholdt mer personlige forespørsler, f.eks. om utsatt betaling av varer mot forskikring om dekning og pant i husdyr og andre verdier. Det fortelles også om at en kunde ba Voss om å ivareta utbetalinger til sønnen, som studerte i Bergen. Da sønnen strøk til eksamen fordi han hadde brukt tiden og pengene til fornøyelser, ble kjøpmannen bedt om å redusere utbetalingene.

Noen kunder handlet stort. Presten i Hemnes bestilte det meste av interiøret til prestegården, både møbler og tekstiler. Han bestilte også et bredt spekter av varer; bl.a. korn, mel krydder, urter, tøy. I tillegg bestilte han rikelig med vin og brennevin – og oblater til kirken.

Handelen mellom Bergen og Nord-Norge foregikk helt fra 1100-tallet, og systemet med hjemsedler har vart fra den tiden. Bl.a. er det funnet en runepinne fra 1300-tallet med samme type innhold som finnes på hjemsedlene. Fra midten av 1360 fikk Hansaforbundet fotfeste i byen, og gjennom kongelige privilegier fikk de enerett på denne handelen. Det Tyske Kontor holdt til på Bryggen frem til det ble nedlagt 1754 og Det Norske Kontor ble opprettet. Den tyske tradisjonen fortsatte imidlertid, og handelen fortsatte som før. Selv om kjøpmennene hadde bergensk borgerskap, hadde de ofte tysk opphav, og mange geseller og drenger var tyske. I Mariakirken ble det for eksempel holdt gudstjenester på tysk til rundt 1860.

Hver jekt førte varer fra opptil ti fiskere som skulle til ulike kjøpmenn på Bryggen. De ulike partiene måtte merkes godt og på samme måte fra gang til gang, og hjemsedlene ble viktig dokumentasjon for at lasten kom frem til riktig kjøpmann. Hjemsedlene var derfor ikke bare et redskap for handel, de bidro også til et viktig samspill mellom mennesker over store avstander på en måte som var preget av nøye ordnede linjer med stor grad av tillit og samarbeid.

Sedlene lå ikke i konvolutter, men var brettet på en spesiell måte som gjorde at det ville bli oppdaget om uvedkommende prøvde å åpne dem.

Johan Wilhelm Olsen, som også var kjøpmann på Bryggen, spilte en viktig rolle i bevaringen av denne unike handels- og kulturarven. Olsen etablerte Hanseatisk museum i Finnegården i 1872, noe som sikret at historien om Bryggen og dens økonomiske betydning ble bevart for ettertiden. Museet gir innblikk i hvordan hanseatene levde og arbeidet, inkludert hvordan kommunikasjon ved hjelp av hjemsedlene var en integrert del av den daglige handelen.

I 1979 ble Marco Trebbi ansatt som direktør ved Hanseatisk museum. Han møtte arkivmateriale som lå strødd overalt, noe var stappet inn i sprekker i veggene. Han gjorde en stor jobb med å ta vare på og systematisere alt som lå i lokalene og har mye av æren for at så mye nå er bevart for ettertiden. Det finnes 800 – 900 hjemsedler fra 1800-tallet som er arkivert i «pakker». Mye er nok forsvunnet gjennom tiden, kanskje gjennom brannene som har herjet Bergen, spesielt bybrannen i 1702. Noe av materialet som har overlevd, er arkivert hos Bergen byarkiv, og noe er plassert hos Universitetsbibliotekets spesialsamlinger.

Forelesning 8. januar 2025. Jan Haavik, professor dr. med. og spesialist i voksenpsykiatri:
"Fra dårlig oppdragelse til ADHD - symptomer, diagnose og behandling gjennom 100 år"

Referent: Anne Helene Falnes Skogland

Verken snø eller vanskelige kjøreforhold satte en stopper for fremmøte til vårsemesterets første forelesning. Rekordmange møtte frem, langt over 400, og ekstra stoler måtte hentes for å skaffe sitteplass til alle som ønsket å høre dagens kunnskapsrike formidler snakke om ADHD: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
Haavik innledet med spørsmålet: Er ADHD en motediagnose? Det kan synes slik dersom vi leser på TikTok og andre sosiale medier, alt som influensere, den farmasøytiske industrien og andre legger ut. Bøker og filmer handler også i større grad enn tidligere om diagnosen. TikTok hadde 33 millioner visninger som handlet om ADHD i 2023. Denne informasjonen er ofte svært villedende og kan for eksempel føre til at mange tror at dersom man har fått diagnosen, så varer den livet ut, men det er ikke tilfelle. Det kan også fremgå av opplysningene fra disse mediene at sykdommen virker likt på alle, men slik er det ikke. De som får konstatert ADHD, er like mangfoldige som andre mennesker blant oss og får diagnosen på ulikt vis.

ADHD, sier Haavik, er en human-medisinsk diagnose med klart definerte kriterier. Det er noen kjernesymptomer som starter så tidlig som i 12-års alderen:

Impulsivitet - personen handler svært impulsivt ofte uten tanke på konsekvensene

Hyperaktivitet - aktivitet som er lite målrettet

Oppmerksomhetsvansker - redusert utholdenhet

For å få diagnosen ADHD, har pasienten altså slitt med disse symptomene fra 12-års alderen. I tillegg til ovennevnte symptomer kan andre kjennetegn være personer med svært varierende sinnstilstand som for eksempel aggressivitet. Men - og det er viktig å huske på, at ovennevnte symptomer behøver ikke å bety at en person har ADHD. En kan være hyperaktiv eller impulsiv uten at det nødvendigvis foreligger en slik diagnose.

Siden 2020 er det registrert en stor økning av personer som får erklært diagnosen ADHD. Mens det tidligere var flest gutter som fikk diagnosen, øker den nå blant jenter. At jentene nå kommer etter, kan muligens ha en sammenheng med at det er de som er mest aktive på TikTok. Interessant er det også å merke seg at økningen ikke er spesiell for Norge. De fleste vestlige land som forsker på sykdommen ser den samme utviklingen. Ikke bare ADHD øker blant unge mennesker, men også angst og depresjon. Er årsaken forandringer i samfunnet vårt? Haavik pekte på pandemien som en utløsende faktor og kanskje også økt bruk av digitale medier generelt. Men - det kan også ha med å gjøre at det nå er flere som blir henvist til spesialhelsetjenesten.

Er ADHD en ny diagnose?

Haavik tok oss med på en interessant reise bakover i tid som viste til at mennesker har slitt med lignende utfordringer i hundrevis av år. Allerede ca. 300 f.Kr. forteller vitenskapsmannen Tyrtamos (371-287) om personer med ulike personlighetstrekk.

I 1798 skrev den skotske legen Alexander Crichton (1763-1856) om "mental restlessness". I 1845 skildret legen Heinrich Hoffmann (1809-1894) i Frankfurt, oppførselen til "urolige Filip", og i 1902 publiserte barnelegen i London, George F. Still (1868-1941), en studie om "high-grade feeble-minded children". Studiene baserer seg på barn med ulike personlighetstrekk, herav flest gutter, kun få jenter.

I 2013 fikk diagnosen betegnelsen ADHD, Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

I løpet av årene 2019 - 2022 kom en standard betegnelse: International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, forkortet til ICD. Dette er et klassifiserings- og diagnosesystem som blir utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Etter spanskesyken (1918 - 1920) fikk mange kraftige ettervirkninger som kan minne om de vi finner hos en del pasienter i dag etter Covid-pandemien. Den gang, etter spanskesyken, ble den kalt for Minimal Brain Damage (MBD).

Hva hjelper?

Hvordan behandler man så barn med ADHD-diagnose? Det nytter ikke med gammeldags kjeft eller straffemetoder. Ofte er det barn med et høyt intellekt som har diagnosen.

På 1930-tallet ble amfetamin gitt til pasientene. Amfetaminen roet ned.

På 1950-tallet kom medikamentet Ritalin Methylphenidate, et sentralstimulerende middel. Ritalin er fremdeles i bruk, men i dag benyttes en blanding av medisinsk og ikke-medikamentell behandling som for eksempel trening og sunt kosthold. Medisinering kan imidlertid beskytte mot for eksempel trafikkulykker og kriminelle handlinger.

Haavik kunne fortelle at han og hans team har forsket på og forsker fortsatt på sykdommen. Et prosjekt kom i gang i 2004, og det skal vare frem til 2036. Barn, voksne og familier som har forekomst av ADHD blir fulgt gjennom lang tid og består av personer bosatt rundt om i Norge som har sagt seg villige til å være med i prosjektet.

Studien undersøker hjernens funksjon på personer med diagnosen.Videre forskes det på om det er miljømessige faktorer eller genetiske faktorer, eller spesifikke interaksjoner mellom disse faktorene som utløser diagnosen og som fører til langtidsvirkninger. Er disse langtidsvirkningene ulike for barn, unge og voksne? Går symptomene utover funksjonen i hverdagen? Det viser seg at voksne ADHD-pasienter ofte har andre psykiatriske diagnoser i tillegg som angst, depresjon eller bipolar lidelse. Funn viser også at dødeligheten er større blant voksne pasienter med ADHD diagnose. Søvnvansker er også svært vanlig.

Rederiet K. G. Jebsen gav midler til forskningen, og forskningssenteret tilknyttet UiB fikk derfor navnet K. G. Jebsen Center for Neuropsychiatric Disorders.

Studiene viser blant annet at ADHD kan utløses dersom man blir født med lav fødselsvekt, dersom mor har røykt mye eller gjennom ugunstig kosthold med mye fett og kalorier. Voksne pasienter med diagnosen er ofte overvektige. Stress, rot og kaos i hjemmet kan også påvirke og være medvirkende til utløsning av en diagnose.

Studier viser også at ADHD ofte er arvelig. Mødre med diagnosen ADHD har større sjanser for at deres barn kan få diagnosen.

Oppfatningen av diagnosen ADHD har endret seg gjennom årene. Den er ikke så stigmatiserende i vår tid som tidligere. Mange ubesvarte spørsmål gjenstår imidlertid, som for eksempel hva er hovedårsaken til den store økningen av tilfeller etter 2020? Forskningen fortsetter.

Avslutningsvis konkluderte professor Haavik med at det ikke virket som noen i salen hadde symptomer på diagnosen. Han opplevde en rolig, fattet og lydhør forsamling, noe som påkalte lun humring i salen.

Forelesning 4. desember 2024. Frode Skag Storheim: "Julen i toner, ord og bilder"

Referent: Oddvar Dahl

Frode Skag Storheim heldt ei lærerik og morosam forelesing i dag. Han stilte spørsmålet: Kva er jul? Han viste eit bilete av Jesu fødsel. Dette var gamal kyrkjekunst. Det var eit flatt bilete utan djupne. Alle på biletet stod ved sida av kvarandre. Det var heilt eindimensjonalt.

Dette vart måla då songane var einstemte. Det var gregoriansk sang. Munkane song einstemt. Kyrie eleison er eit døme på dette. Tonen er i moll.

Harmoniane utvikla seg. Tonalitet byggjer på dur og moll. Sangen vart fleirstemt.

Også i biletkunsten vart det endringar. Bileta fekk perspektiv og djupne.

Folk sto ikkje ved sida av kvarandre. Ein såg avstanden mellom dei. Veggene vart til rom. Tida gjekk mot renesansen både i biletkunsten musikken.

Ein ser utviklinga i korleis altertavlene endra seg. I utlandet er det mange altertavler med julemotiv. I Norge derimot er det svært få julemotiv, men mange påskemotiv.

Kulturkykja Jakob i Oslo er ei av dei få som har motiv frå jul.

Storheim spelte ein god del julesongar. Mellom andre «Stille Nacht». Denne vart komponert i 1818 av Franz Xavier Gruber. Han var organist og komponist og skreiv denne då orgelet i kyrkja hans vart øydelagt av flaum.

I biletkunsten er det få bilete måla i Norge. Adolph Tidemann er ein, Kittelsen ein annan.

Avslutningsvis spelte Storheim eit potpourri over mange kjende julesongar. Tilhøyrarane vart oppfordra til å koma med ønskje om songar som han kunne ta med i potpourriet. Fire songar vart nemnde og kom med.

Forelesning 27. november 2024. Gro Hartun, Lill-Mari Vibe Simonsen og Audun Kayser:
"En reise i Ibsens Italia"

Referent: Eli Glambek

I dag fikk vi være med på «En reise i Ibsens Italia» - om Henrik Ibsens mer enn 20-årige opphold i Italia. Kulturformidlerne Gro Hartun og Lill-Mari Vibe Simonsen malte både Ibsen og Italia frem for oss i ord og bilder, og pianist Audun Kayser tonsatte det hele på en måte som gjorde at også tilhørerne følte seg hensatt til vakre Italia. Vi fikk følge i Ibsens fotspor gjennom store deler av Italia sør for Alpene, fra Venezia i nord til Amalfi og Ischia i sør. Foredragsholderne fargela det hele i malende beskrivelser og bilder fra sine egne reiseopplevelser i arbeidet med å kartlegge Ibsens opphold i Italia i siste halvdel av 1800-tallet.

Foredraget ble innledet med at Audun Kayser spilte «Volare» av Domenico Modugno.

Etter to uker i København med familien, startet Ibsens første reise til Italia i april 1864. Han dro alene, og reisen foregikk både med hest og vogn, tog og båt med mange overnattinger underveis. Dette var starten på et utenlandsopphold som varte i 27 år, de fleste i Italia. Foredragsholderne reiste spørsmålet om Ibsen ville vært den han ble uten Italia. Det som møtte Ibsen var kunst og kultur skapt av kunstnere som arbeidet på oppdrag fra pavestaten og rike familier. Dette ga ham en følelse av å bli sluppet inn i lyset.

Kayser spilte «O sole mio» av Eduardo di Capua mens det ble vist bilder av kjente verk som er utstilt på mange italienske kunstmuseer, bl.a. Venus' fødsel av Sandro Botticelli som er utstilt i Uffizi-museet i Firenze. Ibsen oppholdt seg mye i den italienske naturen og gikk mye tur i de vakre fjellene og gjerne ved Gardasjøen som ble «hans ensomme tilholdssted». 

Mens bilder fra italiensk kunst og gateliv ble vist på skjermene, fikk vi høre litt av «Träumerei» av Robert Schumann.

Før Ibsen reiste til Italia hadde han en tung tid i Oslo med dårlig økonomi og mye alkohol. Han fikk et reisestipend fra Det akademiske kollegium ved universitetet som gjorde det mulig å reise. Hans kone Suzanna (som han kalte både «katten» og «ørnen») støttet ham og bidro til å gi ham arbeidsro.

Ibsen ankom først Venezia der han brukte sin lommeparlør for å forstå og gjøre seg forstått. Siden dro han til Roma, og på Antigo Caffe Greco i Roma finnes det spor både etter Ibsen og Bjørnson, bla. teksten til «Det første møtets sødme» med musikk av Edvard Grieg. Kafeen har mange bilder av kunstnere som har vært på besøk, men ingen av Ibsen. Og vi fikk selvsagt høre tonene til Det første møtets sødme. Mye av Ibsens arbeid i Roma var knyttet til Den Skandinaviske forening i Roma.

I Peterskirken fikk Ibsen en åpenbaring da han sto foran Berninis baldakin over Peters grav. Dette gjenspeiles i Brand. Dette stykket ga senere Ibsen kunstnerlønn. I Roma var Ibsens hovedresidens Hotel Cecil hvor det henger et minnesmerke med hans navn.

«Come Prima» var tonefølge til en rekke bilder med kjente motiver fra Roma: Piazza Navona med tre fontener og Fontanta dei Quattro Fiumi: De fire elvers fontene – Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata.

Ibsens far var kjøpmann, og moren melankolsk. Ibsen var ikke god med «small talk», men han holdt selskaper og ble betegnet som en hyggelig vert. Vi finner glimt av humor og varme i Ibsens verk, og han viste humor i mange sammenhenger. Han var en del av det skandinaviske miljøet i Roma og besøkte gjerne den protestantiske kirkegården med bl. «Sorgens engel»

Vi fikk se bilder av Castel SantÁngeloBer, Berninis englebro og Forum Romanun mens Kayser spilte et stykke av Renato Rascel.

På vei til Ariccia i ytterkanten av Roma (hvor Ibsen likte å sitte på kirketrappen under sitt opphold) kom Ibsen og Dietrichson ridende på kameler. Han bodde på Castel Gandolfo. Så gikk Ibsens videre fotspor mot Sorrento, og vi fikk pianoversjonen av Torna a Surriento av Ernesto de Curtis, ledsaget av bilder fra Sorrento og omegn. Våre foredragsholdere ville finne sporene etter Ibsen og reiste til Sorrento fra Roma via Napoli til bestemmelsesstedet. De fant La Rosa Magra, der Ibsen i likhet med mange andre kjente personer hadde bodd. Senere dro han til Amalfi og det finere hotel La Luna, der også familien var med. Her skrev han de siste aktene av Peer Gynt. Også Gjengangere fra 1881 ble skrevet her. En park, Paco Ibsen er oppkalt etter dramatikeren.

Så var det tid for «Morgenstemning» av Grieg.

Langs kysten til Amalfi kjørte fam. Ibsen med hest og vogn. Her var Hotel La Luna og Salita Ibsen viktige mål for våre kulturformidlere. Hotellet var et ombygget kloster med minneplater både for Ibsen og Rikard Wagner.

Etter pausen fikk vi «Solveigs sang» fra Peer Gynt.

Ibsen oppholdt seg mye på øye Ischia utenfor Napoli/Sorrentohalvøyen hvor han trivdes særdeles godt. Han bodde i Villa Ibsen (opprinnelig Villa Pisani) som ligger i Casamiccola Terme. Her gjorde han ferdig Peer Gynt og i kommunen feires det Ibsenjubiléer. «Enrico» Ibsen er populær og verdsatt, og Kommunehuset har egen Ibsen-utstilling og mye stoff om Ibsen. Villaen er i dag i privat eie og har mange leietakere. Det ble vist bilder både fra villaen og fra hagen.

Som avslutning på en morsom og opplysende gjennomgang av Ibsens liv i Italia spilte Kayser «Funiculi, funicola» av Luigi Denza.

Gjennom nær 50 år skrev Ibsen 27 dramastykker. Uten Italia – ingen Ibsen av et slikt format. Italia endret ibsen fra å være innadvendt og noe bitter - til å bli en langt mer utadvendt og humoristisk person. I dag spilles det ca. 150 stykker av Ibsen på verderdensbasis.

Forelesning 20. november 2024, Gunnar M. Sørbø: "Krigen i Sudan og kampen om Rødehavet"

Referat: Anne Helene Falnes Skogland

"Det synes som om mediene, både her hjemme og internasjonalt, kun kan ta for seg en krig om gangen", sa Gunnar Sørbø, da han innledet forelesningen sin Krigen i Sudan og kampen om Rødehavet, og han fortsatte: "Det forferdelige som foregår i Sudan, får utrolig liten oppmerksomhet, men det er jo vanskelig å få oppmerksomhet så lenge det foregår en krig i Europa eller på bibelsk grunn som i Gaza, selv om det som skjer nå i Sudan, er en større katastrofe. Så mange som 14 millioner mennesker er tvangsfordrevet fra sine hjem. Fire millioner har flyktet ut av landet, blant annet til nabolandene Egypt og Tsjad.

"Det er vel svært få, om noen her i landet, som kjenner bedre til forholdene i Sudan enn sosialantropolog, professor emeritus og tidligere direktør ved Chr. Michelsens Institutt Gunnar M. Sørbø. Han har forsket på, og besøkt Sudan en rekke ganger i over 50 år.

Med kartet over Nordøst-Afrika i bakgrunnen på scenen, fikk vi en grundig innføring av den komplekse konflikten som pågår og som er så katastrofal for sivilbefolkningen. Sykehus er bombet, det er nesten ingen igjen, det er mangel på medisiner og ikke minst mangel på mat. Folk sulter og dør. Bare i Khartoum er ca. 60.000 døde siden april 2023 da krigen brøt ut.

Hvordan kunne dette skje? Det er særlig to årsaker til denne tragiske konflikten. Den ene er innblanding fra andre land, den andre er at etnisk identitet blir en stadig mer sentral dimensjon i krigen. Krig og konflikter har pågått i landet i mange år, men det er blitt verre etter at stormaktene har blandet seg inn. Det lover ikke godt for Sudans fremtid som en egen og fredelig stat.

I 2011 var Sudan Afrikas største land, inntil det ble delt i to og Sør-Sudan ble en egen stat. Frem til 1956 var landet en britisk koloni. Befolkningen består av mange etniske grupper, faktisk så mange som 60-70, derav mange ulike arabiske grupper. Ordet arab betyr nomade, og Sudan er det største nomadelandet i verden. Stort sett alle kan snakke arabisk, og 60% av befolkningen som utgjør i underkant av 50 millioner mennesker, har arabisk som førstespråk. På grunn av Nilen er landet svært fruktbart. Fra Etiopia renner Den blå Nilen og blander seg med Den hvite Nilen ved hovedstaden Khartoum, og renner så videre på sin vei til Egypt. Egypterne er helt avhengige av vannforsyningen fra elven.

Sudans mange konflikter har vært styrt av to-tre etniske grupper som stort sett har drevet en "splitt- og hersk politikk". Liksom i flere andre land, som for eksempel Egypt og Pakistan, er oppfatningen at de militære har vetorett, og at de derfor kan overstyre den sivile regjeringen. De militære kontrollerer økonomien, driver fabrikker og butikker. Landet ble styrt av de militære i mange år etter et islamistisk militærkupp i 1989.

Oljeselskapet Chevron fant olje i Sudan i 1994-1995, og Sudan ble et relativt rikt land, og landets daværende mektige leder gav store løfter om bedre velferd for befolkningen. Blant annet skulle det bygges mange nye sykehus. 

Det er nå 20 år siden opprøret i Darfur, et område som er på størrelse med Frankrike. Årsaken til opprøret var mange lokale konflikter som for eksempel retten til beiter.

I 2019 oppsto en folkelig revolusjon. Folket ønsket at militærdiktaturet skulle opphøre og at et demokratisk valgt sivilt styre skulle overta.

25. oktober 2021 ble landet offer for et nytt militærkupp. General Abdul Fattah al-Burhan tok makten. I desember 2021 fikk landet en ny overgangsregjering. Forholdene forverret seg. Jordbruket brøt sammen, og 15. april 2023 eksploderte den spente situasjonen. Den nåværende krigen brøt ut mellom hærmaktene RSF (Rapid Support Forces) og SAF (Sudanese Armed Forces). Begge nekter å gi fra seg makten til sivile krefter. RSF erobret hovedstaden Khartoum, og USA valgte å stenge ambassaden. Følgelig valgte flere andre land å gjøre det samme. RSF kontrollerer det meste av Vest-Sudan, det meste av hovedstaden Khartoum og viktige landbruksområder sør for Khartoum.

SAF (Sudanese Armed Forces) kontrollerer områdene langs Nilen nord for Khartoum, samt hele den østlige delen av landet med havnebyen Port Sudan som base. SAF påberoper seg å være landets legitime regjering, ledet av general Burhan.

Befolkningen lider under forferdelige forhold. RSF kjører rundt i biler med maskingevær på taket og skyter rundt seg, mens SAF gjennomfører bombetokter hver dag som treffer vilkårlige mål. I byene er det opprettet såkalte "Emergency Rooms" hvor det finnes mat og medisiner. Disse blir også bombet. Situasjonen er prekær og folk kan ikke bevege seg ut av husene sine.

Utenlandske krefter blander seg inn i krigen, og Sudan blir i stadig større grad en del av den geopolitiske kampen omkring Rødehavet.

De forente arabiske emirater (Emiratene) anklages for å støtte RSF, selv om de nekter for dette. De er interessert i Sudan av kommersielle hensyn, og ønsker å ha landet som et forsyningsområde på grunn av den grøderike jorden og de store forekomstene av gull som Sudan har. Dubai er verdens ledende by for omsetning av gull, både hva gjelder lovlig salg, men også hva gjelder en stor smuglervirksomhet. RSF består av en form for familiehær som har store bankkonti i Emiratene.

Egypt, Eritrea og Iran støtter SAF. Egypterne frykter at den store demningen som Etiopia har bygd på Blånilen kan føre til mindre vann nordover i perioder med tørke i Etiopia. Men verken Emiratene eller Egypt vedgår at de støtter partene i krigen. Heller ikke Saudi-Arabia har flagget hvem de holder med. Egypt og Emiratene er nå også blitt en del av BRICS-landene (Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika). China har marinebase i Djibouti.

Russland lover militær støtte til SAF, men ønsker en marinebase langs Rødehavet som gjenytelse. Russiske Wagnersoldater har vært stasjonert i Sudan siden 2017 og har samarbeidet med RSF om utvinning, eksport og smugling av gull. Det foreligger også videoer som viser ukrainske spesialsoldater som angriper RSF-soldater. USA er opptatt av Israel og Gaza, de har lenge vært på defensiven i regionen og etterlater seg et tomrom som russerne er ivrige etter å fylle. Også tyrkerne er nå på banen og ønsker å posisjonere seg med base i Rødehavet. Iran ønsker å etablere ambassade i Port Sudan, og det hevdes at Iran støtter SAF med droner. Bildet er ganske komplekst. Og - Europa mangler evne og vilje til å påvirke utviklingen.

Hvorfor skal vi så bry oss om denne vanskelige konflikten?

• Suezkanalens viktighet og strategiske betydning for ferdsel og handel
• "Black life matters". Vi er vitne til ufattelige lidelser overalt. Det er ingen sykehus, ingen medisiner, ingen mat. Folk sulter i hjel.
• Migrasjonsproblematikken
• Konsekvensen av krigen kan forårsake et totalt sammenbrudd også for nabolandene Tsjad, Sør-Sudan og Egypt.
• IS og Al-Qaida opererer i landet med en stadig økende kriminalitet.

Avslutningsvis understreket Gunnar M. Sørbø at vi MÅ bry oss, både på grunn av den geopolitiske situasjonen, men ikke minst på grunn av de store humanitære lidelsene.

Forelesning 13. november 2024, Lars Henrik (Henke) Erichsen: "Kan karbonfangst redde verden?

Referatet er skrive av Oddvar Dahl. 

Leiar i Erichsen Management Consulting, Lars Henrik Erichsen, heldt eit interessant og lærerikt foredrag i dag.

Temperaturutviklinga var stabil til 1980-talet. Då starta temperaturen å stiga.

Global oppvarming er reell. FN sitt klimapanel meiner menneskeskapte aktivitetar er grunnen til dette. Det er berre 0,1% fare for at huset vårt skal brenna ned, likevel tar alle ei brannforsikring. Det same har me ikkje gjort med klimaet. Enkelte er skeptiske til det FN sitt klimapanel seier.

Det er naturlege variasjonar av temperaturen, hevdar ein del kritikarar, ikkje skapte av menneska sine aktivitetar. Å vere føre var som ein er med brannforsikringa vert ikkje tatt av skeptikaranne.

Kan karbonfangst redda verda?
* Me må redusera energibruken vår. Gå over til fornybare energikjelder.
* Betra produksjonsprosessane slik at utsleppa går ned.
* Politisk vilje til å skattleggja dei som forureinar.
* Politisk vilje til å bidra til teknologiutvikling.
* Hjelpa naturleg karbonfangst (skog og myr).

Karbonfangst og lagring. Kva er karbonfangst og lagring?
* CO2 frå industriutslepp til atmosfæren. Dette vert lagra i porøse bergartar.
* Fjerna CO2 før forbrenning: Laga hydrogen av naturgass.
* Fjerna CO2 etter forbrenninga. Dette krev mykje energi.

Kva er aktuelt for karbonfangst?
* Gass- og kolkraftverk.
* Olje- og gassraffineri.
* Stålproduksjon. Sementproduksjon. Søppelbrenning. Papirindustri.

Kva er argumenta mot å driva med karbonfangst og lagring?
Høge kostnader. Høgt energiforbruk. Avgrensa effekt. Lagringsrisiko. Tar fokus bort frå fornybar energi. Høge kostnader! Alternativet er å ikkje gjera noko. Gjer ein ingenting, hindrar ein industriutviklinga. Hindrar samarbeid på tvers av landegrensene.

Teknologiutvikling krev ein god del energi, men er nødvendig. Brukar overskotsvarme frå forbrenning i industrianlegg. Varmepumper. CO2-fangst er berre eit av verkemidla for å stoppa global oppvarming.

Overgang til alternative energiformer går for langsamt. Vindkraft skapar protestar. Til havs er det svært kostbart å byggja. Atomkraftverk er omstridt. 

Kor er me no? Rivande teknologiutvikling dei siste 20 åra. Storleiken på utstyret er kraftig redusert. Kostnadene er reduserte. Energiforbruket er redusert. Med dagens teknologi er CO2-effektiviteten på karbonfangst og lagring 95%. 

Karbonfangsten i Europa er under oppbygging.
* Twence i Nederland: søppelforbrenning
* Norcem/Heidelberg i Norge: karbonfangst
* Kalunborg i Danmark
* Teeside UK: gasskraft
* Klemetrud (Oslo): Søppelbrenning

Mange land investerer no i karbonfangst og lagring. USA, Canada, Storbritannia og Kina. I Europa er eit nytt skatteregime for CO2-forureinarar under utrulling: bedrifter som forureinar må betala.

Forelesning 6. november 2024, Ingvard Wilhelmsen: "Sjef i eget liv"

Referent: Eli Glambek

Professor em. Ingvard Wilhelmsen holdt 06.11.24 et morsomt, innsiktsfullt og tankevekkende foredrag om hvordan vi kan være «sjef i eget liv». På et overordnet nivå snakket han om å håndtere risiko og usikkerhet på en måte som ikke gir oss unødvendige belastninger og plager. Han understreket at livet er et usikkert prosjekt, og at det meste som skjer, kan vi ikke gjøre noe med. Våre egne holdninger derimot, kan vi gjøre noe med - vi kan selv velge hvordan vi forholder oss til det som skjer og til det som bare skjer i vårt eget hode.

Mange bruker alt for mye tid på helt unødvendige bekymringer, noe Wilhelmsen har fått mange eksempler på gjennom arbeidet på Hypokonderklinikken. Han mener at mye av det vi tenker, egentlig er bare tull og at vi uroer oss for ting som aldri vil skje i virkeligheten. Mye i livet er avhengig av flaks og uflaks som vi ikke kan påvirke, og det lønner seg bedre å bruke krefter på de tingene det er mulig å gjøre noe med. Mye som skjer oss har vi ikke kontroll på, og det er bortkastede krefter å prøve å få kontroll.

Forelesningen bød på mange grunnleggende erkjennelser:
* Fortiden kan du ikke gjøre noe med - den boken er ferdig skrevet. Vi kan bla i den. Det vi får da er fortolkninger, ikke objektive opplevelser.
* Fremtiden er en annen bok, men den er ikke skrevet ennå. Vi vet ikke en gang om den blir skrevet. Mange tipper om fremtiden, men det blir fantasi. Vi kan selvsagt planlegge og håpe, men vi får ikke kontroll.

Vi fikk også med oss noen «pin points»:
* Ikke stol på følelsene dine.
* Ikke stol på tankene dine - det meste er tull, skal tas med en stor klype salt.
* Ikke lytt for mye til kroppens signaler.

Skal du ha kontroll på følelsene dine, må du gjenkjenne dem. Hjernen lever ikke sitt eget liv, de fleste har kontroll. Selv folk som får panikkanfall, har langt på vei kontroll - hvis alle med panikkanfall «klikker» når det inntreffer, ville det ligge folk overalt. Hjernen er «på hugget» og har sin hovedoppgave med å holde oss i live. Flight and fight bruker energi, restitusjon gir oppbygging og avslapning. Hjernen må balansere disse tilstandene.

Det er viktig å være klar over at vi kan bli lurt av våre egne sanser - vi ser det vi tror vi skal se og hører det vi tror vi skal høre. Av og til bedrar hjernen oss.

Vi ble anbefalt å ha holdninger som hjelper oss og ikke motarbeider oss. Vi må ta ansvar for valgene vi gjør. Vi vet som oftest hva som er nyttig, men ikke hva som er sant. Vi må spørre oss selv hvorfor vi tar sorger på forskudd. Det er oftest bortkastet.

Wilhelmsen trakk frem Kong Haralds holdninger i flere situasjoner, f.eks. da han i 2006 fikkspørsmål om han var bekymret for terror. Kongen svarte «nei, det overlater jeg til PST». Det handler om å sørge for å være mett og uthvilt og rykke ut i toppform når det virkelig gjelder.

Vi fikk mange eksempler på tankefeil som fører til unødvendige bekymringer for mange. Folk tenker og uroer seg mye: tror at de kommer til å dø tidlig, av spesifikke lidelser og finner på argumenter som støtter dette. Hypokondere kan være både generalister (angst for sykdom generelt) og spesialister (angst for spesielle sykdommer). Sykdomsangst krever både kreativitet og utholdenhet.

Noen tar sorger på forskudd for å være forberedt på det verste – så blir det ikke så ille når det skjer. Nytter ikke å øve på det: fæle ting er fæle enten du har øvd eller ikke. Kanskje du øver på feil tragedie.

Det viser seg at mange tar ekte ting bedre enn de tenkte. Vi har en fantastisk omstillingsevne. Det kan ligge noe positivt inne i noe negativt. Ha øynene åpne og se etter muligheter. Katastrofetankene er ikke egentlig problemet, det er at svaret ligger i fremtiden: «Tenk om….»

Vi lærte at vi kan velge mellom tre typer holdninger:
* Katastrofetenkning
* Kongeholdningen - kong Harald fikk blærekreft. Visste at han kunne få tilbakefall,men «er frisk til det motsatte er bevist».
- Agnostisk: Har ikke peiling på hva som kommer til å skje.

Katastrofetenkning gir tanken oppmerksomhet og forsterker den - det er angsten for angsten som styrer atferden. Tenk på angsten som en nabo du ikke liker. Ikke åpne døren. Mange kan bli redd for egne tanker, man handler ikke på alle tanker. «Tenk om jeg tar en kniv og tar livet av barnet mitt» - katastrofetanke - reaksjon: gjemme alle kniver. Da blir unngåelse og sikring selve lidelsen.

Vi må lære oss å tåle usikkerhet og velge hva vi vil stole på. Ta ansvar selv - det er våre egne valg og prioriteringer.

Det var rekordoppmøte på forelesningen i dag, nærmere 450 fremmøtte.

Forelesning 30. oktober 2024, Helge Stave og Ørjan Teigenes: "Internasjonal kriminalitet. Gjengkriminalitet. Internasjonalt politisamarbeid"

Politiinspektørane Helge Stave og Ørjan Teigenes heldt ei interessant og lærerik forelesing i dag.

Organisert kriminalitet
Kriminelle gjengar, Desse er nokså greie å kjenna. Dei har «uniform». Den same tatoveringa. Like vestar. Kriminelle nettverk er vanskelegare å gjennomskoda.

Utviklinga av organisert kriminalitet
I forbodstida i USA var alkoholforbruk ulovleg. Dette var ikkje heilt akseptert av folk. Så smugling og ulovleg produksjon av alkohol blomstra opp. Den italienske mafiaen i USA blomstra. Dei organiserte seg godt. Så godt at det var vanskeleg å få ta dei.

Den kanskje mest kjende kriminelle då, Al Capone, vart ikkje arrestert for det han hadde gjort, men han vart arrestert og dømt for skattesnusk.

Oppløysinga av Sovjetunionen førte med seg at samfunnet slik det hadde vore, vart endra og ein god del vart svært rike. 

Dei kriminelle organiser verksemda si på same måte som lovege verksemder. Dei skjuler den kriminelle økonomien sin godt. Konverterer frå svart til kvit økonomi. Brukar digitale og kryptiske plattformer for å gjennomføra dei straffbare handlingane sine.

Norge som er eit av dei mest digitaliserte land i verda, og der folk mest ikkje brukar kontantar, har likevel ei stor pengemenge i omløp. Noko som kan tyda på ein god del svart økonomi. Drivkreftene for kriminalitet kan vera:
· Sikkerheitspolitiske endringar
· Teknologisk utvikling
· Auka flyktningstraum
· Auka kostnader for innbyggjarar og næringsliv
· Rusmidlar og psykisk helse

Truslar mot demokratiske verdiar. Kraftig auke i aktiviteten til kriminelle nettverk. Auke i kriminalitet mellom ungdom. 

Internasjonal kamp mot kriminalitet
Norge samarbeider med Interpol, Eurojust og Europol.

Seksjon for avgrensing av kriminalitet
Avsnitt for etterforsking av organisert kriminalitet. Avsnitt for etterforsking av menneskehandel. Korleis jobbar politiet?
Reaktivt
Proaktivt
Skjult vs open sak
Telefonavlytting
Videoovervaking

Operasjon Damon (smugling av narkotika). Internasjonalt samarbeid. Smuglarane brukte krypterte telefonar. Telefonar som ikkje kunne avlyttast. Krypterte meldingar. Kryptert plattform. Telefonen dei brukte, kunne senda bilete og tekst, men kunne ikkje snakkast i. Minnet vart sletta etter bruk (automatisk). Servaren låg i Frankrike. Den tok vare på alt som vart sendt frå desse telefonane. Fransk politi lokaliserte den og fekk tilgang til alt. Belgia, Nederland, Frankrike og Norge aksjonerte mot smuglarane samstundes. Eit godt internasjonalt politisamarbeid.

Operasjon Neptun. Skip frå Brasil med kokain festa til skroget under vatnet. Båten skulle til Husnes. Ein tysk bil vart stoppa og undersøkt i ein tollstasjon. Dykkarutstyr vart oppdaga i bilen. Dette vart truverdig forklart, og bilen køyrde vidare. Tollarane fekk likevel mistanke og følgde bilen til Gardemoen. Der vart utstyret ført over i to leigebilar. Då politiet skulle slå til dagen etter, var bilane køyrt. Ein bil vart observert i Hønefoss. Politiet kom til at bilen med dykkarutstyr skulle enten til Årdal eller Husnes. Det siste stemte. Politiet hadde då følgd etter på avstand. Dei hadde og eit helikopter i lufta på lang avstand. Politiet slo til etter at kokainen var henta av dykkaren. Sju personar frå Albania vart arresterte. Norge var eit transittland for narkotikaen. Denne aksjonen viser kor viktig det er med internasjonalt politisamarbeid.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 23. oktober 2024, Borghild Lekve: "BIR - Vestlendingenes egen miljøbedrift"

Borghild Lekve, kornserndirektør i BIR, heldt eit engasjert og interessant foredrag på senioruniversitetet i dag. BIR starta som Bergens renovasjonsvesen i 1883. Bosset vart samla i dungar (deponi) på land eller dumpa i vatn og sjø. Det hadde dette namnet fram til det skifta namn til BIR. I dag har BIR 600 tilsette.

Selskapet har over tid modernisert utstyret sitt. Bilar som har digitalt utstyr til å lesa av kor mykje brukarane kastar kvar gong bossdunken vert tømt. Kompressorar som pressar bosset saman. I dag er deponi forbode, alt skal samlast og handsamast.

BIR har mange avdelingar som tek seg av avfallet og sorterer det som er nødvendig. BIR-bedrift arbeider med boss frå industri og næringsliv. BIR-hushald samlar alt hushaldsavfall. BIR-ressurs driv forbrenningsanlegg. Gjenbruk av alt som kan brukast oppatt.BIR er vestlendingane si eigen miljøbedrift.

Mykje er dirigert etter berekraftdirektivet frå EU og er knytt til berekraftmåla til FN. BIR vil vera superpåliteleg. Omdømet deira skårar 83,4%. Kundetilfredsheit er 83,9%.

Det er drivarar for kjeldesortering. Her manglar kundane ein god del. Latskap er største hindring for god kjeldesortering. Folk gidd ikkje å sortere godt nok. I restavfallet er det berre 23% som er restavfall. Resten er store menger matavfall, store mengder plast, ein del papp og papir, glas og metallemballasje.

Alt som vert samla inn i bossbilane, vert køyrt til Rådalen til miljøstasjonen der. I sentrale deler av Bergen er det boss-sug. Bosset vert ført ved hjelp av luft til samlestasjonar der bossbilar hentar og fører det til Rådalen. Her vert det som skal brennast, brent. Dette fører med seg at store mengder CO2 vert spydd ut. Det er like mykje som alle privatbilane i Bergen gjer.

BIR arbeider med karbonfangst. Det som vert samla, blir komprimert, blir flyande og skal transpoterast til Northern Lights som no vert etablert i Øygarden. Så langt er dei ikkje kome til no. Det manglar ein milliard kroner som så langt ikkje har kome med i Stasbudsjettet.

Full fangst vil redusere utslepp i Bergen med 240000 tonn. Forbrenningsanlegget i Rådalen skapar fjernvarme til Bergen. Metall vert skilt ut og selt til ombruk. Ein del plast kan ikkje ombrukast og vert brent. Resten vert selt til ombruk. Matavfallet blir ikkje brent, men går til ombruk, biogass, som er mykje etterspurt.

BIR-biogassanlegg vert bygt på Voss. Når dette er ferdig, blir matavfallet frå Bergen frakta til Voss. Biogassen skal produserast her og transporterast til brukarar. Matavfall og kumøk vert arbeidd saman, og resultatet er svært etterspurt.

BIR brukar papirposar til matavfallet. Posane vert samla i konteinerar som er utplasserte på utvalte stader.Å bruka papirposar gjev ein god biogass.

Miljøparkar. BIR har ein del stasjonar rundt om som tar imot ting som kan brukst om att. Dei har og miljøbussar der ein kan levera det som kan brukast om att. Ein kan òg tinga ein buss som hentar det ein vil kasta, men som kan brukast om att og som ein ikkje kan eller vil transportera sjølv.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 16. oktober 2024, Jostein Buanes: "Fra ættestup til moderne sykehjem - til hva? Om eldreomsorg i Norge gjennom 1000 år"

Jostein Buanes sin forelesning 16. oktober ga oss både et historisk tilbakeblikk på og et noe skremmende fremtidsbilde av eldreomsorg i Norge.

Skikken med ættestup fantes tilbake til vikingtiden og var bl.a. begrunnet med at gamle skulle slippe å leve i fattigdom med matmangel. Fra svensk saga fortelles det om en kong Gaute som går seg vill i Västergötlands skoger, og som til slutt finner frem til en isolert gård. Folkene på gården holdt seg ifølge sagaen med et "ættestup", en bratt klippe der familiemedlemmer styrter seg i døden så snart de nådde alderdommen. I Sverige har begrepet vært brukt som metafor for dårlig eldreomsorg.

Historisk sett har det vært slekten som har tatt seg av sine gamle, men har alltid vært behov for ordninger for dem som ikke hadde slekt.

Kristenretten ble vedtatt på Tinget på Moster i 1024. Gulatingsloven og Frostatingsloven hadde allerede bestemmelser om husgang og legd og dette ble videreutviklet gjennom kristenretten. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 forbedret legdsordningen. Prinsippet var at det var Guds ord som ble nedfelt i lov. Loven tok spesielt hensyn til hjelpetrengende og mennesker uten makt. Slik representerte loven et nytt menneskesyn, og hadde også et system med beskatning for å finansiere hjelp til dem som trengte det.

Gjennom de 750 årene som er er gått siden Landsloven, har offentlige og private omsorgsordninger for fattige og hjelpetrengende blitt stadig utviklet, men særlig i etterkrigstiden har utviklingen skutt fart. Buanes viste gjennom en rekke eksempler at det nesten helt frem til våre dager har vært en arbeidsdeling mellom det offentlige og frivillige krefter. Lovgivning, lokale hjelpeordninger og familieansvar har gått hånd i hånd.

Etter Kirkemøtet i Nikea år 325 ble det etablert hospitaler og fattighus i Europa. Skillet mellom dem var ikke klart - hospitaler var ikke sykehus, men sykehjem og ble gjerne drevet av klostrene. Ble finansiert av straffebøter, gaver og donasjoner fra kongen. Magnus Lagabøte spilte en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler i Norge. Etter reformasjonen ble klostrene avviklet i Norge, og hospitalene som ble drevet av den katolske kirke ble nedlagt. Frem til reformasjonen ble det betalt tiende til kirken som ble delt i fire og 1/4 gikk til fattige (bondeluten). Ordningen ble erstattet av den danske som delte tienden i tre (til biskop, prest og kirke) – bondeluten ble altså fjernet.

Utover 1800-tallet kom det ny lovgivning og forordninger for mennesker som ikke kunne ta vare på seg selv: Nye fattiglover i 1845 og 1863. Det ble etablert aldershjem for ulike målgrupper: Zander Kaaaes, Dankert Krohn og Sjøfarendes aldershjem (som ble finansiert gjennom «tønneskatt»). Aldershjemmene var en forlengelse av fattighusene. Disse ble finansiert bl.a. gjennom fattigauksjoner og fletføring som innebærer at man avstå til en annen hele sin formue og alt hva man erverver i fremtiden. Fletføring ble fjernet i 1963 fordi det ble ansett å stride mot ærbarhet.

Slekten, lokalsamfunnet og kirken der familiens innsats og kårsystemet har vært ryggraden i eldreomsorgen opp til 1900-tallet. Kårsystemet er gammelt i Norge og var knyttet til overdragelse av gård. Kåravtalen ble tinglyst som en heftelse på gården - og ved salg av gården arvet gjerne ny eier "din gamle bestemor".

I 1936 ble statlig alderstrygd innført og senere kom en generell alderstrygd. Førte til mindre krav og ansvar for familien. Å ta var på gamle foreldre var ofte en tung byrde.

Fra 1950-tallet ble det bygget mange trygdeboliger for alders- og uføretrygdede. Etterhvert ble aldershjemmene bygget ned og erstattet av serviceboliger og sykehjem. Fra 1990-tallet fikk vi omsorgsboliger , og senere demenslandsbyer, f.eks. Dronning Ingrids hage. Politikerne i Bergen har vært imot fordi eldre ikke skal stues bort, men være del livet av livet i sin alminnelighet.

Omsorg har vært ansett som en kvinneoppgave og har hatt en kristen begrunnelse. En grunnpilar i eldreomsorgen i dag er hjemmetjenster, hjelp og sykepleie. I 1948 sa helsedirektør Karl Evang at det offentlige ikke kunne ta seg av eldreomsorg på mange år, og dette ble ivaretatt av ideelle organisasjoner som f.eks. Norske kvinners sanitetsforening. Fra 1960 - 70-tallet ble mye omsorgsarbeid offentlig finansiert. Dette kom i tillegg til familie og frivillighet. I dag er omsorgstjenestene et ansvar for kommunene som driver/har ansvar for sykehjem, hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Samhandlingsreformen førte til økt ansvar for kommunene. Demente hører i dag til på sykehjem. Veldig få kommer direkte til sykehjem, de fleste kommer via avlastningsopphold. Korttidsopphold blir mye brukt til rehabilitering, avlastning, vurdering og vente på fast plass. 

Velferdsteknologi er tekniske hjelpemidler som gjør dagliglivet og omsorg bedre og/eller lettere. Viktigste hjelpemiddel er trygghetsalarm. Fjernkontroller, bevegelsessensorer og GPS er også tilgjengelige.

Eldrebølgen er et resultat av at helsevesenet er blitt bedre, færre dør av sykdom i tillegg til at etterkrigsgenerasjonen nå er blitt gamle. Eldrebølgen representerer en varig samfunnsendring. Vi forventer å få de tjenestene vi trenger, men i fremtiden vil det være for få hender og sykehjemsplasser. Fra 2017 til 2040 øker andelen pensjonister fra 700.000 til 1,5 mill. Mange flere vil få demens og aldersbæreevnen vil være mye lavere.

Buanes var innom mange tema når han snakket om fremtidens eldreomsorg i lys av det vi vet om fremtiden: Helsekommisjonsrapporten med en rekke tiltak som omfatter riktig oppgavedeling, velferdsteknologi, kunstig intelligens, familie og frivillighet. Han problematiserte også spørsmål om dødshjelp.Buanes mente at tiltakene vil gi langt mindre effekt enn forventet og pekte heller på det vi selv kan gjøre – fysiske og sosiale aktiviteter er noe som hjelper for å beholde helsen som eldre.

Referat: Eli Glambek

Forelesning 9. oktober 2024, Gerd Kvale: "Om å stole på magefølelsen. En historie om utviklingen av virksomme behandlinger for kroniske helseplager"

Gerd Kvale innledet forelesningen med å fortelle om at hun hadde et "indre kompass" i sitt virke både som klinisk psykolog og som forsker. Hun ønsket å utvikle behandlinger for pasienter med kroniske helseplager, men hun ville aldri anbefale noen form for behandling som hun ikke trygt kunne anbefale til sine nærmeste. I et forrykende tempo fikk vi høre om hva hun hadde oppnådd i løpet av sin mangfoldige yrkeskarriere, en karriere som langt fra er slutt.

Eksponereringsterapi er en metode for å behandle pasienter med angst og tvangstanker. Metoden blir kalt for "The Bergen 4-day Treatment" og bygger på nettopp det å utfordre pasienten ved eksponering. Behandlingen bygger på klassisk betinging som for mange er kjent gjennom Pavlovs klassiske hundestudie.

For mange blir tvangstanker en invalidiserende lidelse som starter med en opplevd fare, f.eks. eksponering for noe en er redd for (kan være bakterier, insekter - egentlig uendelige muligheter). Mange etablerer ritualer i forsøk på å avverge denne opplevde faren, og disse ritualene blir fastlåste. Faren (alarmen) utløser ritualene (tvangen). Pasientene får hjelp til å "slå av alarmen" gjennom å endre på disse ritualene og de fleste som får behandling klarer etter hvert å kvitte seg med dem og gjennom dette også angsten for det som var den utløsende faktoren.

Eksempler var mannen som ikke kunne stoppe å vaske seg, kvinnen som ikke kunne krysse sine egne spor, mannen som ikke kunne legge sine barn

Tvangstanker var lenge svært vanskelig å behandle. I 1966 skrev Victor Meyer i et internasjonalt tidsskrift at det ikke nyttet med tradisjonell terapi for å helbrede pasienter med denne lidelsen. De måtte utfordres via eksponering. Så sent som i 2010 fikk man i Norge tilgang til en adekvat behandling av disse lidelsene. Ved hjelp av sin "indre superkraft" kan en klare å slå av "alarmen" som indikerer fare og som igangsetter ritualene som skal motvirke faren ved at en tvert imot gjør noe som er uforenlig med denne "alarmen" eller magefølelsen. Pasienten makter ikke dette alene, men ved hjelp av en tålmodig terapeut ved sin side, oppnås det gode resultater. Vi fikk se og høre eksempler på dette fra to pasienter som via film fortalte at de var kurert. Terapeuten bistår, men pasienten må ville endring. Kvale og hennes team fikk etablert Bergen Center for Brain Plasticy som behandlingssenter for "the 4-day Treatment" med finansiell støtte fra blant andre Trond Mohn og Kavlifondet. Her fikk de bygget opp kvalifiserte fagmiljøer. Behandlingen møtte selvfølgelig på innsigelser som at det var altfor dyrt, at pasienten ikke ville like opplegget, eller at det ikke var mulig å gjennomføre for pasienter med de mest komplekse utfordringene, men disse er gjort til skamme av svært gode forskningsresultater som er publisert - også internasjonalt.

Pasienten ble fulgt opp av terapeut i en uke, en intens uke hvor en ble utfordret til å gjøre det som man har angst for ved å utfordre "alarmen". Etter uken ble de fulgt opp videre med jevne mellomrom. Virket behandlingen? Så absolutt. 90 % ble bedre og 70% var friske 4 år etter behandlingen. Ved hjelp av scanning av hjernen både før og etter behandlingen, viste det seg at hjernen hadde endret seg på grunnlag av de erfaringene den hadde gjort gjennom behandlingen.

Kvales nysgjerrighet og virketrang stoppet ikke med behandling av pasienter med tvangstanker. Hun spurte seg selv. Kan denne behandlingen brukes til å helbrede eller lindre andre kroniske helseplager?Prosjektet Helse i Hardanger ble opprettet i 2019 med finansiell støtte fra Haukeland Sjukehus. Formålet var å tilby tverrfaglig konsentrert gruppebehandling for diverse kroniske plager som post-Covid, Diabetes type 2, ME, depresjon og angst og Kols. Behandlingen tar ikke sikte på å behandle sykdommen i seg selv. men retter seg mot at pasientene skal kunne håndtere symptomene på en annen måte enn det de hadde lært inn som kronikere. Nøkkelen er å hjelpe pasientene til å endre atferd gjennom å gjøre såkalte "micro-valg". Ved å foreta små endringer i sine fastlåste mønstre kunne resultater oppnås. Symptomene behøvde ikke nødvendigvis å forsvinne, men bli minisert, slik at en oppnådde økt funksjonsevne eller økt yrkesdeltakelse og /eller fikk redusert bruken av helsetjenester."Change can be so sudden" var et uttrykk Kvale brukte. Ved hjelp av å finne den iboende kraften i oss kan vi oppnå endring. Kanskje er vi litt for defensive i forhold til potensialet vi har, eller kanskje har vi vært for aktive og har derved erfart dårligere helse. Men pasienten må være villig til å endre seg. Ved hjelp fra terapeuten i en intens uke og videre jevn oppfølging fikk man positive resultater. 90% av de som ble invitert til å delta i prosjektet mottok tilbudet og 90% av disse oppnådde økt funksjonsnivå etter behandlingen. Eksempelvis fikk pasienter med diabetes type 2 normalisert langtidsblodsukkeret etter 3 måneder, og pasienter med kroniske ryggplager kom tilbake i jobb og bruk av smertestillende ble redusert. Det viste seg også at det var gjennomgående samme resultater for de ulike kroniske helseplagene. Men - Helse i Hardanger måtte legge ned. Helse Vest ville ikke ta i bruk dette som et ordinært behandlingstilbud til pasienter med kroniske helseplager. Det var likevel et verdifullt prosjekt som vakte enorm interesse både i inn- og utland. A-hus ønsket opplæring i likhet med universitetssykehuset i Helsinki.

"Fra helsetjeneste til bærekraftsbygging". Kvale fikk etablert et nytt konsept for behandling av kroniske helseplager, Safe Choice - et nytt konsept for behandling av kroniske helseplager med digital oppfølging. Konseptet henvender seg til det offentlige, til forsikringsselskaper og til store bedrifter som tilsynelatende har alt "på stell", men som likevel opplever høyt langtidsfravær.

Dagens foredragsholder har satt store spor og vil fortsatt sette spor med sin formidable "superkraft", noe som ikke har gått upåaktet hen. For sitt utrettelige arbeid innenfor helsesektoren, både som forsker og som klinisk behandler, har hun mottatt en rekke priser. I 2018 ble hun av TIME Magazine kåret til en av de 50 mest innflytelsesrike personer innen helse og i 2022 mottok hun Norges forskningsråds innovasjonspris.

Som avslutning takket styreleder Terje Steen Edvardsen for en strålende forelesning ved å sitere noen linjer av Frans av Assisi, linjer som var særdeles passende for dagens foreleser: Begynn med å gjøre det som er nødvendig, deretter det som er mulig og plutselig klarer du det umulige.

Referat 10.10.24, Anne Helene Falnes Skogland

Forelesning 2. oktober 2024, Pål Grønås Drange: "Hvordan påvirker kunstig intelligens vår hverdag?"

Pål Grønås Drange, førsteamanuensis i algoritmar, institutt for informatikk, UiB, heldt ei interessant forelesing i dag. Emnet var: Hvordan påvirker kunstig intelligens vår hverdag?

Kva er kunstig Intelligens?

Intelligens er vanskeleg å definera. Det er mellom anna det me ser og observer og korleis me tolkar det.

Me vart vist eit bilete med ei gruppe personar. Dei fleste såg ut til å ha det morosamt bortsett frå ein person. Han stod på ei vekt og såg ikkje at personen bak hadde plassert foten sin på vekta.

Me forstår og tolkar kva personane på biletet tenkjer på. Det vert kalla mentalisering.

Kunstig intelligens: Menneska får til ting som robotar per i dag ikkje greier. Ingen robot får til å
· Byte sengetøy.
· handle i butikken
· køyre bil
· føra ein samtale
Dette fordi det er vanskeleg å forklara det me gjer.

Algoritmar.

Ein gir maskinen ei nøyaktig oppskrift på det som skal lagast, t.d. matoppskrift.

Læra tal, gir maskinen 100 variantar av tala. Maskinen analyserer tala og finn eit mønster.

Ansiktsgjenkjenning (maskinen har lagra biletet før)

Biletegjenkjenning (kjenner att eit bilete fordi det er lagra).

Objektgjenkjenning (bilete er lagra i maskinen).

Tekst til tale, Maskinen gjer om teksten til tale.

Stemmegjenkjenning.

Stemmekloning.

Omsetjing.

Maskinen har lært ord og tal i mange språk. Er blitt ein talerobot. Snakk inn ein tekst, og maskinen skriv han ut på det språket du ønskjer.

Maskinen har lært mange medisinske diagnosar. Kan då brukast til å stilla diagnose ut frå dei symptoma som vert presentert.

KI – fordelar:
- Avgjera forsikringar
- Godkjenna forsikringssøknad
- Godkjenna bustadlån
- Koma med framlegg til ein dom i ei rettssak
- Filtrera jobbsøknader
- Prioritera sjukehuskøar
Alt skriftleg materiale som ligg på nettet, får maskinen tak i. Alle bøker som ligg på nettet.

KI kan ikkje resonnera
Har ikkje kulturforståing.
Er gode på å laga tekstar.

Gå inn på GPT-4 og still eit spørsmål om ein person eller ein ting. Maskinen granskar heile nettet i løpet av sekundar. Kjem med svaret på det du spør om så å seia med ein gong. Det negative er at vi kan ikkje kontrollera kva som kjem. Fakta som vert presentert kan ikkje sjekkast.

Heilt umogeleg å kontrollera propaganda.

Referatet er skrive av Oddvar J. Dahl

Forelesning 25. september 2024, Per Kristian Sebak: "Utvandringen fra Bergen til USA"

"Rekk opp hånden de av dere som har en slektning som utvandret til Amerika". Slik innledet Per Kristian Sebak forelesningen om Utvandringen fra Bergen, og det var overveldende mange av de 360 fremmøtte som rakte en hånd i været.

I perioden 1850-1930 utvandret 30 millioner fra Europa til «det forjettede land». Sebak fortalte at høydepunktet var fra tidlig 1900-tall og frem til 1. verdenskrig. Vi fikk høre om hvordan overfarten gjennom årene utviklet seg fra at en på midten av 1800-tallet reiste over med seilskuter på enkleste måte, inntil dampskipene overtok med stadig større og bedre skip. Rene storindustrien vokste frem hvor rederen og hans agenter ordnet med det meste fra avreise til ankomst, så sant man kunne løse billett. Til å begynne med var det vanlig å frakte ca. 44 passasjerer på et skip som var 1300 tonn, mens de største skipene på 32.000 tonn kunne frakte 2000 passasjerer. Da skipene ble større, økte også kvaliteten ombord og ikke minst prisen. En billett kunne koste inntil en årslønn. Hvem hadde råd til det? Det var gjerne en slektning som hadde reist over havet tidligere som kjøpte billett i Amerika og sendte den hjem via en kode til agenten i Norge, hvor den kunne hentes. Rederne som hadde agenter i mange byer rundt om, bistod den reisende med det meste. Ettersom antallet utvandrere økte, økte også antall aktører i bransjen, og det ble stor konkurranse blant disse, ikke minst hva gjaldt billettprisene. Det ble derfor opprettet karteller. Disse kartellene fastsatte billettprisen og gav også kvoter av turer og antall passasjerer til de ulike rederiene.

I all vesentlighet var det linjerederier i Storbritannia og Tyskland som dominerte markedet, men fra 1913 begynte også Den Norske Amerikalinjen (opprettet i 1905) å frakte immigranter til USA. Typiske utfartshavner var Hamburg, Bremen, Southampton og Liverpool.

Som kjent var det mange som utvandret fra Norge. Fra den store folketellingen i USA fra 1910 fremgår det at 450.000 innbyggere var født i Norge, og 950.000 hadde en eller begge sine foreldre som var født i Norge. Til sammenligning var folketallet i Norge den gang 2.3 millioner. Det var tre hovedruter fra Norge over til New York.

Den ene var fra Trondheim til Newcastle og videre på større skip derfra. Den andre fra Trondheim - Ålesund - Bergen - Stavanger til Hull og videre med skip derfra. Den tredje ruten gikk København - Kristiania - Kristiansand til New York. Rederiene hadde agentkontorer flere steder i Norge, som for eksempel i Bergen, hvor blant andre Cunard Line og Allan Line opererte. En som utvandret fra Bergen i 1911, var Margit Lygren, 17 år gammel. Margit som bodde på Nordnes, drømte om bedre livsvilkår i Amerika. Hun hadde en bror som var reist tidligere som hun kunne bo hos. For å reise måtte en ha kontrakt med politistempel, en måtte opplyse om fysisk og psykisk helse og også om sin moral og hensikten med reisen. Margits billett kostet kr. 170,-.

Ved ankomst New York ble man grundig kontrollert og nøye vurdert, også på hvordan man tok seg ut. Man burde se "godt og velutstyrt ut". Derfor var så vel utstyr som pene klær og god koffert viktig. Flere forretninger annonserte for "det perfekte reiseutstyr", blant andre Zuckermans Magazin. Ombord var det 1., 2. og 3. klasse. De som reiste på første og andre klasse, kunne gå i land relativt greit ved ankomst New York, mens passasjerene på tredje klasse ble hentet av en ferje som brakte dem fra stedet hvor immigrantskipene hadde sine faste anløpspirer, til Ellis Island. Her ble hver og en grundig sjekket. Dersom sykdom ble oppdaget, stod man i fare for å bli internert på to kunstige øyer utenfor Ellis Island. Amerikanerne var skeptiske til "defekte" mennesker.

Rundt 1917 ble flere linjeskip trukket ut fra Atlanterhavsfarten for å delta i 1.verdenskrig. Etter krigens slutt tok overfarten seg opp igjen, men ikke i like stor grad som tidligere. Det var flere grunner til det. En motstand mot immigranter var vokst frem gjennom årene og ble stadig større. Katolikker, jøder og italienere var ikke særlig velansett. Sistnevnte gruppe visstnok fordi de ikke var stabile, men reiste ofte til og fra hjemlandet sitt, og bidro følgelig ikke nok til det amerikanske fellesskapet. For å begrense innvandringen ble flere lover innført som Literacy Test Act i 1917 for innvandrere over 16 år, og i 1921 og 1924 en Immigration Act for å begrense innvandringen spesielt fra Sør- og Øst-Europa.

Vi fikk litt av hvert å tenke på etter Sebaks interessante foredrag.

Referatet er skrevet av Anne Helene Falnes Skogland

Forelesning 18. september 2024, Jørn Øyrehagen Sunde: "Kongen, lova og landet"

Onsdag 18.09.24 fikk Senioruniversitetet U3A sine medlemmer høre professor Jørn Øyrehagen Sunde forelese om «Kongen, lova og landet». Kongen han snakket om, var Magnus Lagabøte, og loven var Landslova fra 1274.

Magnus Lagabøtes Landslov var starten på en politisk tradisjon som siden har fulgt oss i Norge. Magnus ga ikke bare landet en riksdekkende landslov, med den forandret han også det norske samfunnet gjennom å legge til rette for en tillitsbasert mentalitet i Norge som fortsatt preger samfunnet vårt. Øyrehagen Sunde trakk en sammenligning til menneskers oppvekst; hendelser vi opplever tidlig og i formativ alder, preger oss i større grad enn opplevelser vi har senere i livet. Han mente at slik har det også vært når vi tenker på hvordan Landsloven var med på å omdanne det norske samfunnet ved å etablere lovgivning som et styringsinstrument, omfordele makt mellom fattig og rik, og la grunnlaget for en norsk statsmakt og norsk identitet basert på tillit. Dette preger det norske samfunnet også i dag.

Landsloven var den tredje av riksdekkende lovbøker i hele Europa på 1200-tallet. Den dekket norgesriket som hadde sin største utstrekning på 1200-tallet. Magnus laget en lovbok for hele dette store området. Flere andre land forsøkte å lage riksdekkende lovbøker, men bare Sicilia og Castilla (Spania) lyktes med det, Ingen andre steder ble det laget lovbøker som dekket mer enn en region om gangen. Å lykkes med å lage en riksdekkende lovbok viser at du har makt til å styre over et helt rike.

Landsloven regulerte alle samfunnsforhold, ikke bare enkelte, som tidligere lover. Det var (og er) ikke enkelt å lage regler som henger sammen. Alfonso (kalt den vise) knekket lovgivningskoden da han laget Las Siete Partidas for Castilla, og dette hjalp Magnus i arbeidet med den norske lovboken. Landsloven inneholder 1000 paragrafer som alle drar i samme retning, og ingen står i motstrid til hverandre. Dette er regnet for å være svært godt lovteknisk arbeid. Magnus og hans juridiske hjelpere studerte Alfonsos lovbok og brakte kunnskapen til Norge. Alfonso lærte antakelig også av Norge i sitt lovarbeid, Han så til den norske leidangen (flåten) for å forstå hvordan han kunne konstruere en flåte som han trengte for å stenge tilkomsten til Gibraltar.

Selv om den spanske lovboken var svært god, ble den ikke brukt. Årsaken var sannsynligvis at den var omfattende og vanskelig å forstå. Vår Landslov var den eneste av de tre riksdekkende lovbøkene som faktisk ble brukt, antakelig fordi den var enkelt utformet. Øyrehagen Sunde beskriver arbeidet med den som et lovforenklingsprosjekt. Tidligere lover var konsentrert rundt de lokale tingene – lokale, regionale og landsdelsting. Gulating var det største landsdelsting i Norge. På tinget møtte alle som eide eiendom. Kvinner kunne som hovedregel ikke møte på tinget, bare de kvinner som ikke hadde brødre, kunne ha eiendom og gjennom det ha rett til å møte.

Norge hadde fire landsdelslover som ble forenklet og tatt opp i Landsloven. Landsloven hadde en ambisjon om å være mest mulig anvendelig – den regulerte nok til at den faktisk ble brukt. 50% av Landsloven besto av eldre rettsregler fra landsdelslovene, og 50% er nye eller tilpassede regler. Det var kostbart å produsere eksemplarer av Landsloven, de er skrevet for hånd på pergament (kalveskinn). Det tok 3-4 måneder å lage et eksemplar, og det gikk med skinn fra 42 kalver. Det fantes minst et eksemplar av loven pr. 1200 innbyggere, noe som indikerer at det var vilje til å investere i lovbøkene. Dette var en viktig årsak til at loven ble kjent over hele landet. Bare to kjente eksemplarer av lovboken har illustrasjoner. Illustrasjonene var kostbare å fremstille. Disse kaster lys over teksten og forteller oss at loven skaper orden og hindrer kaos. Når høyre pekefinger hos personen på illustrasjonen peker opp, betyr det at loven er gitt av Gud. Illustrasjonene har røtter tilbake til Hammurabis lov som ble skrevet på en stein i Mesopotamia (Irak) for mer enn 3700 år siden. Steinen er formet som en pekefinger. Fargestoffet lapis lazuli som ble brukt i illustrasjonene, var dyrere enn gull som også ble brukt. Dette blå fargestoffet kommer fra dagens Afganistan og ble byttet mot hermelin, reinhorn og falker fra Norge. Mesopotamia var en del av vårt handelsmarked, og vi kan bl.a. gjenfinne regler som gjaldt slaver hele veien til Vestlandet via Bysants, opp Volga og videre til Skandinavia og Norge

Den romerske keiser var som lovgiver et forbilde fra Magnus, og Landslovens utforming er lik den romerske lovboken Codex. Begge hadde 9 bolker med en tilleggsbolk, og begge innledes med en trosbekjennelse der det går frem at Kongen står over loven – selv om loven er gitt av Gud. Landsloven ble skrevet i norrønt språk, ikke latin, fordi Magnus ønsket at den skulle bli brukt.

Det var på høy tid med en lovrevisjon da Landsloven ble skrevet. Lovsystemet holdt på å kollapse på begynnelsen av 1200-tallet på grunn av store samfunnsomveltninger som følge av at ættesamfunnets betydning ble svekket. Slavesystemet ble oppløst, og relasjonene i samfunnet endret seg. Mange var fattige og manglet både hus og mat. Mange ble husmenn, andre ble løsarbeidere, landstrykere eller tiggere. Dette førte til politisk og sosial uro, vekst og globalisering og ble til et problem som måtte løses. Kong Håkon (Magnus' far) var også en lovgiver som prøvde å ordne opp, men det var Magnus som fant nøkkelen gjennom Landsloven. Regler som handlet om menneskelige relasjoner, var blitt utdatert og måtte fornyes, og det tvang seg etter hvert frem en ny holdning til kvinner som til da hadde vært et viktig instrument for fedre i alliansebygging. Med Landsloven fikk kvinner arverett og ble myndige. Sistnevnte regel sto frem til 1604 da den ble fjernet. Frem til 1863 kunne ikke kvinner bestemme over seg selv.

En del av reglene i Landsloven var kontroversielle, og i mange lovmanuskripter ble noen av reglene utelatt – de som skrev ned unnlot at ta med reglene de ikke likte.

Magnus var en mild mann og valgte å ikke bruke tvang for å innføre nye regler. I stedet overlot han til dem som skulle bruke loven (dommere og meddomsmenn) å vurdere den aktuelle regelens godhet og dømme etter det de mente var rett om den ikke var god nok. Erfaringene viste at det som regel var vanskelig å enes om en regel som var bedre enn lovens, og lovens regel ble brukt. Dette gjorde at loven ble tatt godt imot og ble innført uten bruk av tvang og straff. Systemet med en lagmann og 12 meddomsmenn som kontrollerte hverandre og passet på at ingen ble bestukket, førte til at det var lite korrupsjon i rettsvesenet.

Magnus hadde en administrasjon på til sammen 800 personer (hele Norge). Lokale personer måtte derfor benyttes for å hjelpe til med å håndheve loven og forstå reglen. Dette var med på å forebygge korrupsjon og bygge tillit. Eksempelvis ble leidangsskatten ikke samlet inn, men hvert skip hadde en kiste med tre låser der en forstandig bonde og to øvrighetspersoner hadde hver sin nøkkel.

Landsloven ble populær, og den ble brukt. Den ble omtalt som den hellige lovboken. Magnus var politiker, og han skrev ikke selv loven. Til dette arbeidet fikk han hjelp av biskopens sønn, Tore Håkonsson. Thomas Aquinas' tanker fikk innpass i lovarbeidet gjennom ham. Audun Hugleiksson var lovkyndig og ble også brukt i lovarbeidet. Audun kamuflerte alle radikale forslag i lovteksten ved å la det viktige innholdet komme langt nede i teksten, mens innledningen til reglene gjerne ble hentet fra eldre rett. Da Magnus ble syk i 1269, er det sannsynlig at hans danske hustru Ingeborg tar over en del av styringsoppgavene og lovarbeidet. Styrkingen av kvinnenes stilling i Landsloven antas å skyldes hennes påvirkning.

Kong Magnus var aldri i krig – alle ressursene gikk med til å bygge lov og land.

Referatet er skrevet av Eli Glambek

Forelesning 11. september 2024, Torbjørn Færøvik: "Eventyrlege India - frå fattig til rik"

Torbjørn Færøvik heldt eit svært interessant foredrag på senioruniversitetet i dag. Betlehem var så å seia fullsett av deltakarar - sjølv om veret var lite innbydande.

Færøvik innleia med å nemna at folketalet i India er på over ein milliard og stadig aukande.

India er 11 gonger større enn Noreg. Regionen med Pakistan, Bangladesh og India er nær 2 milliardar menneske.

India vert rekna som det største demokratiet i verda. Dei prøver etter beste evne å praktisera demokrati.

India var til 1947 ein del av det Britiske Samveldet. Dei to fridomskjemparane, Nehru og Gandhi, kjempa for å frigjera India frå England på fredeleg vis. Det vart det praktisert lenge, men mot slutten vart det noko blodig likevel. Landet vart sjølvstendig i 1947.

Nehru vart statsminister og sat i stillinga til 1965. Dotter hans, Indira Gandhi, vart også statsminister. Ho var i den stillinga til ho vart drepen av dei to livvaktene sine. Sonen hennar, Rajiv Gandhi, vart valt til statsminister etter mor si. Han var statsminister til han vart drepen i eit attentat i 1991. Attentatet var eit sjølvmordsåtak. Attentatkvinna la ein blomekrans som inneheldt ei bombe, rundt hovudet til statsministeren. Sprengde seg sjølv, statsministeren og 200 til i lufta.

Den indiske økonomien har ikkje vore av dei sterkaste. Dei har no opna for investeringar frå utlandet. Det har gjeve ein viss framgang. Men bruttonasjonalproduktet er berre 1/6 av det Kina har. Desse to kjempelanda er om lag like store i folketal.

Då britane regjerte, bygde dei eit godt jarnbanenett, 120 000 km med 8500 stasjonar. Dette nettet fraktar 27 millionar passasjerar kvar dag. Vognene er ikkje luksuriøse, folk sit inni tett på tett. Det er mest like mange som klamrar seg i dører og vindauge. Dei som ikkje få plass inni eller utanpå, sit på taket. Det finst likevel luksustog som rike kan nytta.

Religionar: Det er 6 religionar i India i dag
Hinduar -79,8 %
Muslimar – 14,2 %
Kristne – 2,3 %
Sikhar – 1,7 %
Buddhistar – 0,7 %
Jainaar – 0,3 %

Det er viktig at alle religionar og grupper lever fredeleg saman. Det er likevel gnissingar mellom religionar. Hinduistane har under det noverande styresett tatt seg til rette mot andre religionar. Gamle heilagdomar til ein religion er blitt erstatta med nye heilagdomar til ein annan religion, oftast hinduisme. Ein stor moske er blitt riven og erstatta med eit stort hindutempel. Grunngjevinga var at det ein gong i tida hadde vore eit hindutempel på den staden. Muslimar hadde rive dette og sett opp ein moske.

Problem

28 % av innbyggjarane er feilernærte eller underernærte.

Klima og miljø er meir ustabilt. Tørketida vert lengre og lengre. Vanskelegare å driva jordbruket. Jordbrukarane flyttar til byane. Byane veks utover med det eine slumbeltet etter det andre. Monsuntida er kortare. Temperaturen går opp. Isbreane i Himalaya smeltar.

Elvane stig av den grunn. Neste fase vil gje mindre vatn i elvane.

Kina og India må samarbeida om klimaet. Begge fyrer med kol. Dette fører til klimaforverring. Samarbeidet fungerer ikkje no.

Grenseproblem

I Himalaya gjer Kina krav på ein indisk delstat. Ved uklare grenser prøver Kina å trengja seg på. Kina er den aggressive parten. India samarbeider difor meir og meir med USA.

India vaktar grensa mot Pakistan med å setja opp piggtrådgjerde langs store deler av grensa. Det same skjer på grensa mot Bangladesh.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl.

Forelesning 4. september 2024, Stig Holmås: Kusma og karameller. Oppvekst i Bergen og forskjellen på å være barn den gang og nå

Det ble mye latter og humring i salen under høstsemesterets andre forelesning, der Stig Holmås gjennom morsomme historier og deklamering av egne dikt inviterte oss med inn i hans barndoms grønne dal, nærmere bestemt til Vikens gate på Løvstakksiden.

Og - selv om han flyttet derfra for lenge siden, mener han at han fremdeles er "Løvstakkgutt". Her vokste han opp, med unntak av livets første fire år som ble tilbrakt i en tidligere tyskerbarakke. Vi fikk høre om at det i Bergen den gang fantes to "barakkebyer". Den ene typen befant seg i Meyermarken og på Gyldenpris. Etter bybrannen i 1916 ble det bygget barakker for å huse de som hadde mistet hjemmene sine. Barakkene på Gyldenpris ble kalt for blodbyen. Holmås trodde det var fordi det var så mange slåsskamper der og følgelig mye blod som fløt, men sannheten var at betegnelsen kom av at kommunen hadde malt barakkene røde.

Den andre type barakker hadde tyskerne og tyske krigsfanger bygget. Disse lå i området rundt Langhaugen skole. Etter krigen ble de gjort om til boliger for familier som hadde mistet hjemmene sine under krigen. Noen av disse barakkene ble leid av Studentsamskipnaden og i en av disse studentboligene tilbrakte Stig Holmås, født i 1946, ni måneder etter krigens slutt, sine første leveår mens faren studerte og moren var hjemmeværende husmor som så mange av datidens kvinner. "Det var alltid så hyggelig og varmt i den lille stuen vår", mintes han, og da han som voksen snakket med sin far om den varme stuen, kunne faren fortelle at ja, det var fordi deres "barakke" hadde huset tyske offiserer og var følgelig bedre isolert enn de andre.

Etter hvert som årene gikk og stadig flere kvinner begynte å delta i yrkeslivet, kunne Holmås fortelle at moren syntes det var flott at kvinnene tok seg arbeid utenfor hjemmet, men hun syntes samtidig at husmoryrket ble nedgradert. For å hedre sin mor og alle de andre fantastiske hjemmeværende mødrene som alltid var der og skapte trygghet og stabilitet med sin uuttømmelige omsorg, har han skrevet et dikt som han leste for oss: "Hver morgen var det noen som vekket oss, som gav oss grovbrød med brunost … " "de utrolig damer som aldri sviktet oss"...

"Ja, det var en oppvekst i etterkrigstiden med stor optimisme, en meget god tid å vokse opp i", minnes Holmås. "Jo, det var jo også triste minner. Alle sykdommene vi fikk, kusma, meslinger, vannkopper osv., og mer alvorlig, skyggene fra krigen huserte i de fleste familiene". Mange hadde familie og venner som var berørt av bombingen av Holen skole. En tante hadde vært samboer med en jøde som ble deportert og aldri kom tilbake, og krigsseilere var det også mange av. Holmås forteller at i hans roman med tittelen "Regn" skriver han om sine to onkler som begge var krigsseilere som opplevde torpedering under konvoifarten i Nord-Atlanteren. "Vi hørte også alltid på minemeldingen" forteller han.

"I Vikens gate og i området rundt på Løvstakksiden hadde vi alt", minnes Holmås. Det var et typisk arbeiderstrøk hvor de fleste fedrene arbeidet på BMV, Bergens Mekaniske Verksted, men det var også et annet sjikt, nemlig alle småkjøpmennene. De representerte et mangfold av forretninger med varer av alle mulige slag. I en av forretningene,"Tobakken", var Laila Dalseth ansatt som butikkdame. "Vi guttene måtte stadig bortom der for å beundre henne og hennes formfullendte kurver .," Favorittbutikken var likevel den som lå i Solheimsgaten, nemlig "Snoparen". Den hadde alt av snopens herligheter, poseknekk, sjokolader av ulike slag og Ola-tyggis som du kunne blåse opp til kjempeballonger …og som vi la i sukkervann om natten slik at det holdt seg friskt til neste dag …"

"Fotballbaner hadde vi óg, og ikke minst Krohnsminde idrettsplass og skolen vår, Ny-Kronborg skole, som til og med hadde eget svømmebasseng". Skolen som ble tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877-1962) og som til og med hadde eget svømmebasseng, et stilig anlegg med søyler. Arkitekten hadde visstnok latt seg inspirere av tyrkiske bad.

"Jeg likte å svømme og sparke fotball", forteller Homlås videre, men plutselig en dag sviktet den venstre foten. Det viste seg at årsaken var en hofteskade som måtte kureres med to år på krykker. "Men krykkene stoppet ikke meg". Det gikk i full fart overalt på krykker og til og med ble det arrangert et eget krykkemesterskap med åtte deltakere av gutter fra hele byen.

"Ja, det var gode og kjekke tider med likhet og solidaritet, vi lekte og kunne mange gamle vers og regler. Det var en tilværelse helt uten skjermer. Vi hadde ikke en gang fjernsyn fordi det var ingen mast på Ulriken. Jeg vil kalle oppveksten min en poetisk tilværelse. Vi var ute hele tiden, selv i regnvær, og omgitt som vi var av virksomheter over alt fikk vi tidlig innsikt i hva folk arbeidet med. Vi så skipene som ble bygget på BMV, vi fikk titte inn i trykkerier og smier og fikk jobb som løpegutter. Jeg fikk jobb som løpegutt i mine besteforeldres lampeskjermbutikk.

Vi, guttene fant jo av og til på noen fantestreker, men ingen ting alvorlig, knuste kanskje en rute her og der i et tomt lokale, men et sted var hellig: BMV. Vi hegnet om arbeidsplassen. Der fant vi aldri på noe tull."

Holmås avsluttet den fornøyelige og interessante nostalgiske stunden med å lese nok et dikt, et dikt som, mener han, reflekterer livet som er så kort, men også hvor mye man likevel er innom på livets reise.

Innom
Og evigheten, som rommer tiden,
er uendelig og beksvart,
og livet er som gnisten fra en lighter
som ikke vil tenne i dette mørket,
så kort er livet,
og likevel rekker han som lever det
å jobbe og danse og drømme
og møte en kvinne
på et nes ved et blått hav vest for sin by
og elske henne
og siden se deres barn danse på en strand
og leke i en gate i byen
og oppe i fjellsiden
på et av de syv eller åtte fjellene
som omkranser den,
se solen gå ned over øyenes flere tusen ganger,
selv om det regner og regner.
Og først er han ung,
og da er han udødelig i sin egen våkne drøm,
men siden, når han blir eldre
og vet at livet hans
er en lighter-gnist i evighetens mørke,
søker han etter en mening
og finner den i det at han fikk være innom i verden
og se og oppleve
byen
og fjellene
og havet
sammen med dem han var glad i.
Jeg er en del,
tenker han,
av alt dette, i min tid,
og han skriver og skriver og
håper han rekker å fullføre før
mørket lukker seg om gnisten.
Slik er det, tenker han,
og han er glad
for at han
fikk være innom.

5.09.24

Anne Helene Falnes Skogland

Forelesning 28. august 2024, Gudmund Hernes: Politikerrollen før og nå – har vi fått en egen politisk klasse?

Etter å ha slått fast at «En klasse er en sosial gruppe hvis vesentlige levekår er formet på samme måte av produksjonslivet og som på dette grunnlag kan danne seg et felles syn på tilværelsen. I en kort formel: Posisjon bestemmer situasjon og persepsjon», fikk vi en interessant gjennomgang av samfunn og politikk fra starten på 1800-tallet og frem til våre dager. Utgangspunktet var bondesamfunnet med enkel teknologi og et familiebasert omsorgssystem over generasjoner. Handel foregikk på lokale markeder i motsetning til våre dagers globale handel.

Mot slutten av 1800-tallet fikk vi de første fabrikkene, og fremveksten av industri endret synet på samfunnet og hvordan økonomien kunne organiseres. Her var Adam Smiths tenkning om bl.a. omfordeling og idéen om vekst sentral. En grunnleggende tanke var å «gjøre kaken større». Han postulerte også at egeninteresse gir vekst og varer.

Eidsvollsmennene bygget sitt arbeid på at makten måtte fordeles, og i vår grunnlov er makten i samfunnet fordelt på tre samfunnsinstitusjoner: Stortinget (lovgivende makt), Kongen (altså regjeringen, har den utøvende makt) og domstolene (dømmende makt).

Striden om parlamentarismen, som ble innført i 1884, var et konfliktspørsmål i datiden. Motstanderne mente det ville være et brudd med folkestyret (All makt i denne sal) å innføre denne ordningen. Andre stridsspørsmål var knyttet til hvem som egentlig er folket (kvinner fikk stemmerett først i 1913) og hvordan folket skulle organiseres. Dette ledet til fremvekst av politiske partier rundt århundreskiftet.

Karl Marx var en motvekt til Adam Smiths tanker – han postulerte at industrialiseringen og samfunnsorganiseringen ikke bare produserer varer, men også sosiale forhold. Fabrikkene frigjorde fra gammel regulering – naturen, til produksjonslivets regler. Barnearbeid var utbredt gjennom denne epoken – gruvearbeidere, feiere og annet farlig arbeid.

Utenomparlamentarisk makt vokste frem – her var fyrstikkarbeidernes streik i 1889 en milepæl. Industrialiseringen brakte med seg nye kilder til risiko. De gamle institusjonene fungerte ikke under de nye forholdene. Det var ikke lenger tilstrekkelig med private løsninger på sosiale utfordringer, disse trengte politiske svar.

Utfordringene kunne løses på to måter: 1) Revolusjon (kapre staten) eller Reformisme (bruke staten). Det siste ble løsningen og førte til utbygging av statsborgerskapet både i juridiske, sosiale og politiske spørsmål. Arbeidsmiljøreguleringene som fulgte fra 1885 og gjennom første halvdel av forrige århundre, startet med oppnevning av en arbeiderkommisjon som utarbeidet forslag til lovgivning om arbeidervern som ble ble vedtatt i 1892. Gjennom årene har lovgivningen endret fokus fra kompensering til forebygging.

Politikk er forsøk på å kunne styre historiens gang, og endrede samfunnsforhold har derfor endret politikken gjennom økt offentlig regulering og økt byråkrati gjennom utbygging av forvaltning, sentral og lokal administrasjon på alle samfunnsområder. Dette påvirker politikken fordi folk gjerne vil påvirke både hva som reguleres og hvordan det reguleres. Økte reguleringer og ekspansiv politikk fører til ekspanderende institusjoner.

Hva har skjedd med de politiske institusjoner og politikerrollen?

Nå: 169 representanter i Stortinget. I 1965 bare Finanskomitéen og Utenrikskomitéen som hadde faste sekretærer. I dag har vi en politisk klasse som

• Henter sitt utkomme fra sentrale og lokale politiske, administrative verv og i økende grad fra lobby/konsulentbransjen
• Rekrutteres på samme måte
• Har likeartede karriereløp
• Deler de samme grunnleggende referanserammer på tvers av politiske retninger
• Omgås med hverandre

Problemer oppstår når

• De taper forankringen hos vanlige folk
• En økende andel har politikk som livsvarig beskjeftigelse
• Færre med yrke som faste jobber
• Mindre erfaring utenfor rådgivning, administrasjon og det politiske miljø
• Voksende apparat rundt politikerne, antallet i politikernes omland har vokst
  Rådgivere
  Partigrupper har egne sekretariater
  Partifraksjonene i komiteene har egne rådgiver og hjelpere

Nå er det nærmere 1000 som har sitt levebrød i Stortingskvartalet.

Stortinget har fått sin egen sentralforvaltning.

Ikke bare i staten og sentralt, men også i også kommunene og fylkeskommunene, ser vi et stadig økende apparat. Det politiske liv har gjennomgått store endringer, noe som også har endret den politiske kultur.

Ansatte rådgivere har ofte lengre ansiennitet enn representanten, har større erfaring og kompetanse og er mer profesjonalisert. Har bredere nettverk internt.

Partiapparatene er blitt sterke, og virkningen har ført til at ledende politikere isoleres fra deres egne velgere. Taleskrivere, skriving av utkast til innstillinger, reiser, boliger, etterlønn…. Alt blir ivaretatt av partienes støtteapparat.

Politiske verv blir springbrett til verv i andre organisasjoner: Også foretak trenger råd om hvordan de kan påvirke politikken og hyrer derfor inn tidligere politikere. Dette igjen fører til fall i tillit når de som kjempet for sitt parti og mot det andre nå kan kjøpes av alle.

• First House- effekten
• Sosial kapital, kjenner språk og koder, innganger og bakganger
• Nettverk på tvers av politiske skillelinjer
• Trekker opp avlønning, tjener mer utenfor enn innenfor politikken, noe som igjen har virkning tilbake på avlønning av politikere.

Ifølge Stein Rokkan kan politikken påvirkes gjennom to typer kanaler:

• Numeriske. Vinn støtte blant velgere (stemmer teller)
• Korporative: Organisasjoner fremmer sine interesser overfor hverandre og for det politiske apparat (Ressurser avgjør)

Begge disse kanalene bygges mer og mer ut og forsterkes med rådgivere og eksperter.

Elitenes sirkulasjon – vi ser en svingdør mellom politikk, informasjons- og konsulentbransjen, noe som bidrar til å undergrave politisk integritet. Smitte over til offentlig sektor – økte lønninger, konkurransedyktig (men ikke lønnsledende – alle over gjennomsnittet). Filosofien er å «rekruttere de beste». Overslaget fra politikken til offentlig sektor bidrar til økt økonomisk ulikhet. Utviklingen har bidratt til at pengene har fått en sterkere rolle i politikken, og politikken har styrket markedets rolle. Vi ser en kanalkryssing (jf Rokkan) og en politikkfordreining.

Avslutningsvis sa Hernes at vi har behov for en politikkens Vær-varsom-plakat og mente at Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen» kan fungere som en slik.

Svaret på Hernes retoriske spørsmål i tittelen på foredraget synes ganske åpenbart etter en glimrende gjennomgang av temaet, der han viste at samfunnsutviklingen og utviklingen av vårt politiske system henger nøye sammen.

Referat: Eli Glambek

Forelesning 24.04.2024, Solfrid Mykland Fjell, underviser og forsker ved NHH og dommer: "Bruk ordene som nøkler, ikke som hammer - om konfliktforståelse og konflikthåndtering både hjemme og ute"

Bruk ordene som nøkler og ikke som hammer var budskapet til vårsemesterets siste foreleser, Solfrid Mykland Fjell. Engasjert og inspirert gav hun oss en grundig veiledning om begrepene konfliktforståelse og konflikthåndtering. Hvor lett en konflikt kan oppstå og hvordan konflikter kan løses. Et meklingsmøte mellom partene kan da være fruktbart slik at en slipper en rettssak. En rettssak er svært kostbar og mentalt belastende. I tillegg er det ofte lang ventetid før saken kommer opp, noe som kan føre til at konflikten eskalerer ytterligere.

Solfrid Mykland Fjell har en Master i eiendom fra NMBU i 2000. Deretter har hun tatt høyere avdeling i administrasjon og ledelse ved NHH i 2003 og doktorgrad ved NHH med tema Mekling i domstolene i 2011. Videre har hun jobbet som forsker. Hun underviser blant annet ved NHH og Høgskolen Vestlandet. Siden 2017 har hun vært dommer i Hordaland jordskifterett. I dag har hun hovedansvar for den nye opplæringen av rettsmeklere i Norges domstoler. Hun er også en etterspurt foredragsholder for næringslivet i temaet knyttet til både forhandlinger og konflikthåndtering. I tillegg bidrar hun jevnlig ved NHH Executive, blant annet med programmene Master i strategisk ledelse og Master i økonomisk styring.

Hva er en definisjon av konflikt? To parter er uenige om en sak. Typiske konflikter kan for eksempel være i familiesammenheng om hvor eller hvordan ferien skal tilbringes. Derfor er det viktig å avklare forventningene i forkant. Krangling og konflikt om familiehytten er heller ikke uvanlig. Konflikter som svært ofte ender i retten er nabokrangler. Strid om grenser mellom eiendommer er gjengangere i domstolene. Årsaken er ofte at det har vært dårlig merking og registrering av eiendomsgrenser opp gjennom tidene. Siden så mange eiendomskonflikter havner i retten, har Norge, i motsetning til andre land, opprettet en egen domstol for jordskifte.

Ofte er det små uenigheter som skaper konflikter, men som kan vokse slik i omfang at de blir uløselige og til slutt havner i retten. For å bremse denne kostbare utviklingen satses det nå i økende grad på meklingsmøter. Partene får tilbud om mekling i forkant. Hvorfor er det så mange slike konflikter? Mykland Fjell pekte på at en årsak kan være at vi nordmenn er litt konfliktsky. I stedet for å ta ondet ved roten og avklare eventuelle friksjoner, satser vi på at "det skal gå seg til". Følgen blir da ofte at konflikten eskalerer. Dessuten er konflikter et yndet tema for mediene. Et eksempel på det er boken med tittelen "Den jævla naboen" som er skrevet av to journalister.

Hvordan løses en konflikt? Viktig med fokus på små detaljer. Være en aktiv og lyttende part. Spørre seg selv om hva som er viktig her.

Et praktisk knep som ofte blir benyttet i meklingsmøtene, er meklingssjokoladen. For lavt blodsukker kan skape ytterligere spenninger. Derfor viktig at partene ikke er sultne.

Hva gjør man dersom konflikten er helt fastlåst? Jo, da tar man en tur på "balkongen" for å få et bredere perspektiv og tenke gjennom problemstillingen. Det handler om å være proaktiv og ikke reaktiv. Ofte reagerer vi for fort, og konflikten øker ytterligere i omfang.

Den såkalte " konflikttrappen" som ble vist til, var en god illustrasjon av hvorledes konflikter øker. Den bestod av seks trappetrinn hvor det laveste trinnet var betegnelsen på ulikt syn mellom partene. Deretter gikk uenigheten om sak ofte over til kritikk av person, man blir sint, danner seg et fiendebilde og som på det sjette trinnet kan føre til full krig og at advokat og rettsvesen koples inn.

Meklerens rolle er å få til en dialog mellom partene, få til en kommunikasjon som fører til at partene hører hva motparten sier slik at man kan få bygget en bro mellom ulikhetene. Derfor er ordene den viktigste nøkkelen. Man må få ryddet i ordene. Vi mennesker tror vi er mye tydeligere enn det vi er. Lytte og spørre om igjen. "Forstod jeg deg rett da du sa …." slik at en forankrer det viktige.

Avslutningsvis oppsummerte Mykland Fjell
- Viktigheten av å se en sak fra to sider. Lett å bare se motparten og ikke en selv oppi en konfliktsituasjon
- Begrepet "Illusjon av transparens", vi tror vi er mye tydeligere enn vi er. Vi mennesker kan oppfatte samme     opplevelse ulikt
- Tenke før man reagerer. Ta en tur på balkongen
- Vise respekt og si unnskyld og mene det
- Lage gode avtaler i "fredstid", også en avtale om hva som skulle skje dersom en konflikt oppstod

Hun gjentok videre hvor belastende en tvistesak kan være. Juristene "stjeler" eiendomsretten til folks konflikter, og selv om saken blir løst, blir det ikke nødvendigvis fred mellom partene.

Hun henviste til Nils Christie som i 1977 skrev boken "Konflikt som eiendom" og som deretter ble kalt konfliktrådenes far.

Det var sikkert flere enn undertegnede som fikk noen gode påminnelser om viktigheten av å kunne lytte og "ta seg en tur på balkongen", for ofte reagerer man for sterkt på noe man er uenig i.

Referat ved Anne Helene Falnes Skogland

Lunsjkonsert i Grieghallen 17.04.2024. Erling Dahl jr.: foredraget «Da Europas musikk kom til USA, og det vi fikk tilbake». Bergen Filharmoniske Orkester: Antonin Dvorak, Symfoni nr. 9 "Fra den nye verden"

Amerikanske komponistar var slik mange europeiske komponistar opptekne av folkemusikken i deira land. Aaron Copland til dømes brukte Hip Hop og andre sjangrar frå amerikansk musikk i sine komposisjonar Det var amerikanske songar med røter i europeisk musikk, klassisk musikk og folkemusikk. Europeiske komponistar var populære i USA. Særleg Antonin Dvorak. Dette på grunn av dei slaviske dansane hans. Desse var baserte på böhmiske folkesongar. Dvorak vart det store namnet i klassisk musikk i USA. Han vart leiar for det nye musikk-konservatoriet i New York. Han samla tonar og tema frå amerikansk folkemusikk slik han hadde gjort i heimlandet sitt. Særleg då frå Böhmen. Amerikansk musikk som han samla, var alt han kom over av amerikansk folkemusikk. Spirituals og anna afro-amerikansk musikk, indiansk musikk. Han samarbeidde mykje med ein amerikansk baryton som hadde fått plass på det nye konservatoriet i New York, Harry Burleigh. 

Han skreiv ned amerikanske folketonar i samarbeid med Burleigh. Dvorak vart oppteken av dei forenkla toneskalaene som vart brukt. Ein ti-toneskala utan halvtonar (berre dei kvite tangentane) og ein fem-toneskala berre med dei andre tangentane (dei svarte). Det var ikkje berre i amerikansk folkemusikk at desse skalatypane vart brukt. Grieg mellom andre europeiske komponistar hadde også brukt dei. Dvorak brukte dei i sin Amerikanske kvartett.

Amerikansk musikk omfatta alle typar musikksjangrar. Den vart ein stor eksportartikkel. Å produsera musikk vart ein industri. Hos oss er det eit skarpt skille mellom klassisk musikk og populærmusikk. Ikkje slik i USA. Dei har eit variert musikktilbod. Jazz og klassisk. Dei same artistane framfører begge. Klassiske musikarar og jazz- musikarar spelar i lag. Musikksmaken er utvida. Jazz, klassisk og folkemusikk går i lag. Amerika har produsert ei rekkje med framståande komponistar og musikkarar. Nemner nokre: Leonard Bernstein, dirigent og komponist. Charles Ives, komponist, Duke Ellington, jazzmusikar og arrangør, George Gershwin, komponist, Oscar Peterson, jazzmusikar og ein meister i improvisasjon ( som dei fleste andre jazzmusikarar), John Williams, filmkomponist og dirigent. 

Antonin Dvorak har blanda böhmisk folkemusikk, spirituals og indiansk musikk i komposisjonane sine. Ei blanding av böhmisk og amerikansk folkemusikk. Foredragshaldaren spelte ei mengd med musikksnuttar for å illustrera det dei ymse komponistane og musikarane hadde laga. Dei var svært gode døme på det han ville få fram i det utruleg interessante foredraget.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 10.04.2024, Karl Ove Moene, professor emeritus i økonomi ved UiO: "Likhet, trygghet og økonomisk framgang - sosialt demokrati på hell?"

Karl Ove Moene heldt ei svært engasjert og interessant forelesing i dag. I dei nordiske landa har vi ein stor likskap i samfunnet både økonomisk og sosialt. Folk gifter seg med andre frå same inntektsklasse. Har dei same møblane frå IKEA. Trygg økonomi.

Ein kan undra seg på kvifor det har vorte slik. Slik har det ikkje vore alltid. Det var store ulikskapar mellom klassane rundt 1900. Nokre var rike, andre ganske fattige. Utviklinga seinare førte til meir utjamning mellom klassane. Det vart etablert arbeidsstader der det var tilgjengeleg energi. Folk var villige til å flytta og etablera seg der arbeidsstaden var. Døme på dette kan vera Odda. Me fekk stabile tilhøve i næringslivet.

Landet er avhengig av eksport og å produsera varer med det formålet, difor treng Noreg dei store verksemdene me har. Det har vore ein stor vekst i økonomien etter 2. verdskrigen både for næringslivet og økonomien til folk. Grunnlaget for dette er den norske måten å forhandla løn på. Me har, i motsetnad til dei fleste land utanom Norden, sentrale lønsoppgjer. Partane kjem saman sentralt og forhandlar løna til heile gruppa arbeidstakarar i det yrket i heile landet. Dette  byggjer på tre viktige institusjonar:

1) Koordinerte lønsforhandlingar. I Noreg er ein stor del av arbeidstakarane innan eit fagområde organiserte. Arbeidsgjevarane er også organiserte i sine organisasjonar.Dette fører med seg at resultatet forhandlarane kjem fram til, er bindande for begge partar.

2) Rutinemessige konsultasjonar mellom partane. Dei utvekslar erfaringar. Kjem fram til ei sams forståing. Tar omsyn til full sysselsetting. Solidariske lønsforhandlingar.

3) Altomfattande velferdsfellesskap:
- Barnetrygd til alle
- Skule til alle
- Helseforsikring til alle
Lønsforhandlingane i Noreg er sentrale. Dei store organisasjonane forhandlar først. Resultatet her vert ei rettesnor for dei forhandlingane som dei andre organisasjonane fører seinare. Det vert ei utjamning mellom gruppene. Løna vert harmonisert. Større vekt på å heva løna til dei som tener minst. Resultatet er bindande i tariffperioden. Det er arbeidsro mellom tariffoppgjera. Noreg har verdsrekord i harmonisering av løn. Ikkje store lønsskilnader innan faget. Små skilnader og høge lønningar skapar incitament til innovativ utvikling. Små lønsforskjellar skapar høg produktivitet. Den norske velferdsstaten har skapt tryggleik for arbeidstakarar. Det er ikkje store lønsskilnader innan dei ymse fagområda.

Alle har forsikringar. Alle har pensjon. Alle har tryggleik for ein trygg alderdom sjølv om talet på eldre aukar. Velferdsstaten er eit resultat av den sosialdemokratiske politikken og filosofien. Den såg på kollektive løysingar på spørsmåla. Gevinsten av velferdsstaten er underkommunisert.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 03.04.2024, Caroline Serck-Hanssen, Forfatter, kunst- og kulturhistoriker, Ph.d: "Krigen i Ukraina. Det kirkelige bakteppe"

Caroline Serck-Hanssen er spesialist på Den ortodokse kirke, og aktuell med boken Den ortodokse kirke. Historie - lære - trosliv (St. Olav forlag 2021). Hun har også skrevet boken Helgen i grenseland. Arven fra Trifon av Petsjenga (Orkana forlag 2017).

Krigen i Ukraina får mye omtale i norske medier. Den religiøse dimensjonen ved konflikten er derimot mindre kjent, til tross for at ortodoks kristendom spiller en sentral rolle for begge parter. Landet med flest ortodokse kristne i verden har angrepet landet med nest flest. Den russiske kirkens leder, patriark Kirill, har gjennom sine prekener vist at han støtter Putins krig, enda mange av ofrene tilhører en kirke med sterke historiske bånd til Russland.

I foredraget ble den kompliserte kirkesituasjonen i Ukraina etter at landet ble selvstendig i 1991, belyst. Vi fikk også høre om hvordan de ulike ortodokse retningene i landet nå forholder seg til krigen. I både Russland og Ukraina er majoriteten (ca 70%) av befolkningen ortodokse kristne. I Norge er den ortodokse kirken den tredje største på grunn av at vi har mange flyktninger fra Ukraina.

I foredraget gikk Serck-Hanssen tilbake til år 988 da Storfyrst Vladimir (den store - også kalt den hellige) tok den ortodokse kristendommen som sin religion. Dette skjedde omtrent samtidig som Kyivriket (Rus) ble etablert – blant annet av norske vikinger. Kyiv er en hellig by for både Russland, Ukraina og Belarus, og dette er bakgrunnen for synet om at de tre folkene har ubrytelige bånd. Dette er også manifestert i et kjent maleri som viser en massedåp i elven Dnepr, som renner gjennom alle de tre landene og gjennom Kyiv. Vladimir kan ses på som Kyivrikets svar på Olav den hellige. Han er også nevnt i Snorres kongesagaer. I 1916 ble det reist et monument over Vladimir i Kreml, der både Putin og Patriark Kirill var til stede, - noe som viser at politikk og religion henger tett sammen i dagens Russland. Religiøse symboler er svært viktig for begge partene i denne krigen.

Kyivriket (Rus) ble kristnet fra Bysants, og både den russisk- og den ukrainsk-ortodokse kirken har altså samme opphav med røtter i det gamle Øst-Romerriket. Russland forsvarer den ortodokse troen i en apokalyptisk kamp mot onde krefter.

Sofiakatedralen i Kyiv er ennå ikke bombet av russerne, sannsynligvis fordi den også er en viktig helligdom for dem. Grotteklosteret i Kyiv (grunnlagt 1051) er overtatt av Ukrainas ortodokse kirke, noe som er et stridstema mellom de krigende partene.

Krigen handler ikke bare om landterritorier, men også om kirketerritorier. Patriark Kirill er ivrig etter å få tilbake kontrollen over Ukrainas ortodokse kirke. Kirill ble innsatt som patriark i 2009, og Putin fikk kirkens godkjennelse gjennom en seremoni i Kreml i 2012 der Kirill var til stede.

I et møte mellom Kirill og Ukrainas patriark Barthalomeos høsten 2018, ble det brudd mellom de to kirkene. Den ukrainske kirken har fått støtte av menigheter over hele Europa.

Den russiske kirken hadde før bruddet 36000 menigheter over hele verden, hvorav 12000 i Ukraina. Den russisk-ortodokse kirke ønsker å få disse tilbake.

Kirill blir stadig brukt som en talsmann for krigen mot Ukraina. På tilgivelsens søndag i 2022 talte han om at man måtte komme ukrainerne til unnsetning for å redde dem fra å måtte oppleve prideparader som han (og russiske ledere) ser på som et uttrykk for vestlig dekadanse. Kirill støtter Putins visjon om Kyivriket (Rus). Tidligere ble Kirill opplevd som en moderat kirkeleder som hadde mye kontakt med europeiske og nordiske kirkeledere. Det var ikke opplagt at han ville omfavne Putin slik han har gjort.

Konsilet i den ukrainsk-ortodokse kirken (UOK-MP) understreket kirkens uavhengighet fra Moskvapatriarkatet 27.05.2022. Bildet er likevel ikke helt entydig, f.eks. har overhodet sete synoden som styrer Moskvapatriarkatet, og er således fortsatt medlem av dette. Grotteklosteret i Kyiv var hovedsete for den ukrainske ortodokse kirken frem til mars 2023. Mange prorussere har tilhørighet i klosteret.

Situasjonen i de ortodokse menighetene i Norge er litt uklar, flere er fortsatt underlagt patriarkatet i Russland, og både russere og ukrainere hører til i disse menighetene. Det er vanskelig å gi uttrykk for kritikk mot russiske myndigheter. Den ukrainske presten i menigheten i Bergen kritiserte Russland, og ble avsatt.

Det er kommet en ny ukrainsk menighet i Trondheim fra våren 2023. Med 70.000 ukrainere i Norge, hvorav 70% ortodokse, er det behov for flere.

Referat: Eli Glambek                                                                                                   Foto: Jan Erichsen 

Forelesning 20.03.2024, Sølve Rydland, Politisk redaktør i Bergensavisen: "Nr. 2-byen"

Bergen er den nest største byen i Noreg. Og Bergen har potensial som ingen andre byar har. Har alltid vore ein internasjonal by som ser utover. Det verkar som ein til tider har gløymt at ein er og har vore ein internasjonal by. Ein kranglar innbyrdes. Det fører ikkje til framsteg eller at noko blir gjennomført. Byen må ta tak i utfordringane sine. Kva kan me få til? Samarbeid i staden for krangel.

Byen er ein kulturby. Ein havneby. Ein industriby – rett nok ligg industridelen noko utanfor Bergen. På Kollsnes og Sture i Øygarden og på Mongstad i Alver. Bergen må satsa meir på kultur og byutvikling. I Danmark er nr, 2 – byen Århus. Dei har fått til det Bergen ikkje greier. Dei gjennomfører det dei har planlagt. Århus hadde eit hamneområde som kan samanliknast med Dokken i Bergen. Dei satsa ikkje berre på leilegheiter, men på kunstopplevingar og kultur. I Noreg har staten satsa for einsidig på Oslo, 16,46 milliardar er brukt på kulturbygg i sentrale deler av Oslo. Operaen, det Deichmanske bibliotek, Munch-museet og Nasjonalgalleriet. Alt dette dei siste 20 åra.

I Bergen er det siste signalbygget Grieghallen i 1978. Dette vart først føreslått av Edvard Grieg på 1890-talet. Finansieringa av Grieghallen vart gjort ev eigne og private midlar. Ingenting tyder på at andre vil hjelpa Bergen. Dei må fiksa utfordringane sjølv. Må få til samarbeid med Vestland fylke. Men dei bør og alliera seg med andre byar for å få til ein tydeleg storpolitikk. I Bergen må politikarane greia å samarbeida. Ikkje krangla heile tida. Høgre og Ap må ta ein alvorsprat. Må få til gode investeringar for fellesskapet. Dei som skal representera byen, skal gjera det med verdigheit og respekt. Næringslivet vil at Bergen skal satsa på det som er turvande for ei positiv utvikling av byen, Dei som ikkje har forstått dette, er dei som styrer byen. Ein bør heia på Bergen. Slutta å krangla, men løfta fram byen.

Bergen og Barcelona kan på mange måtar samanliknast. Dei er begge ein n.2–by. Begge mista makt og posisjon når nasjonalstaten vart etablert. Bergen har ei eineståande evne til å få folket til å bli begeistra. Sjå på fotballkampane til Brann. Både damelaget og herrelaget vert bore fram av begeistra tilhengarar alle plasser dei spelar. VM i sykkel for nokre år sidan var i Bergen. Deltakarane hadde aldri opplevd ei slik samling av overbegeistra publikummarar. Det same hende i Barcelona under OL i 1992.

                                                                                                                        Referatet er skrive av Oddvar Dahl.

Forelesning 13.03.2024, Lars Gerhard Svåsand, Professor em. i Sammenliknende politikk ved UiB:
"USA - før presidentvalget"

Det er lettere å forstå folk i USA og den politiske styringen etter dagens forelesning av Lars Svåsand. Landet er en konstitusjonell føderal republikk med presidentmodellen som styresett. Politikken utgår fra presidenten uten at det er laget et politisk skriv. Han har den utøvende makt, Kongressen den lovgivende og domstolene den dømmende makt. USA er det eneste landet med et slikt system. Nå skal demokraten Biden (81 år) kjempe mot Trump (77år) fra det republikanske partiet, og hvem som vinner, kan ha stor betydning.

I skolene starter elevene dagene med flagghilsen. Skal de se eller spille basketball senere, begynner de alltid med å synge nasjonalsangen. Slik utvikles nasjonalfølelsen. Skattene derimot, essensen i Statsmakten, blir ikke like godt mottatt. USA har aldri hatt statskirke, og private midler sørger for driften av kirkene.

Obama-care ble banket gjennom som en "billig" forsikring, men det er langt fra et system likt det land i Europa har. Masseskyting har vært og er et av landets problemer. Antall døde etter drap utgjør like mange som alle dødsofrene i trafikken. Våpenlovene er liberale etter norsk mening, men her er det "viktig å ha et skikkelig våpen".

Likevel virker USA som en magnet på innvandrere som vil bosette seg der. De gode Universitetene står høyt i kurs og har 1 million utenlandsstudenter, og herfra kan vi takke for mye god forskning for leger og vitenskapsmenn.

                                                                                                                      Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 06.03.2024, Ingebjørg Jensen, forfatter og frilansjournalist: "Bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944 og konsekvensene for sivilbefolkningen"

Ingebjørg Jensen, forfattar og frilansjournalist, heldt eit engasjert foredrag i dag.

Bombemålet var ubåtbunkeren som tyskarane bygde i Laksevåg. Dei allierte hadde gått i land i Normandie på D-dagen 6 månader tidlegare. I september greidde dei å erobra ubåtbunkeren i Brest og gjera den ubrukeleg for dei tyske ubåtane. Ubåtbunkeren på Laksevåg vart erstatning for det dei mista i Frankrike.

Bunkeren var tatt i bruk, men måtte utbetrast og styrkast. Taket vart forsterka. Betongen der var 5 meter tjukk og var umogeleg å øydeleggja. Dei allierte prøvde å bomba bunkeren 4.oktober. Dei sende 140 bombefly mot Laksevåg. I løpet av 11 minutt slapp dei 1432 bomber mot bunkeren. 12 bomber trefte bunkeren. Dei øydela noko forskaling og kranar, elles gjorde dei lite eller ingen skade. Resten av bombene ramma området rundt.

Store område blei øydelagde. Her vart resultatet noko heilt anna. 193 vart drepne, av dei var det 61 born. Desse var elevar på Holen skole. Måla for bombeflya var bunkeren «Bruno» og det tyske verftet som låg i nærleiken. Bombinga vart rekna som presisjonsbombing dersom bombene trefte innanfor ein radius på 300 meter frå målet. I dette tilfellet med to mål som låg litt frå einannan vart dette til saman 600 meter. Holen skule vart treft av tre bomber. Elevane og lærarane hadde gått i kjellaren. Den låg innanfor presisjons- området.

Konsekvensar for dei som opplevde dette: Skulearbeidet til elevane som overlevde, vart dårlegare. Karakterane etter bombinga var dårlegare enn karakterane dei hadde oppnådd før. Mange blei likeglade. Traumatiserte. Over tid utvikla dei posttraumatisk stress-syndrom. PST. Mange fekk «nervar». Alkoholproblem. 

Nokre mytar: Uskulert bombemanskap. Det stemmer ikkje. Bombene trefte innanfor den venta avstanden frå målet. Teppebombing. Stemmer ikkje. Hamburg og Dresden vart teppebomba, ikkje Laksevåg. Kva visste Heimefronten? Dei visste ingenting. Overkommandoen i England fortel aldri tid og stad. Redd for lekkasjar. Krigspensjon til dei som overlevde? Det viste seg å vera ganske så vanskeleg for dei som overlevde bombinga. Det vart avslag. Vart møtte med argument som at problema dei hadde ikkje skreiv seg frå bombinga.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl                                                                                           Bilete: Jan Erichsen

Forelesning 28.02.2024, Jan Spurkeland, relasjonspedagogikk, ledelse, HMS, coaching, konflikthåndtering, lagutvikling: "Mennesker og relasjoner"

Jan Spurkeland , sjømann, musikar, lærar, rektor og oljearbeidar, heldt ei svært interessant førelesing i dag. Han har alltid likt å arbeida med menneske. Han samanlikna amerikansk leiarkultur med den norske måten å leia på. Den norske modellen er ikkje å diktera folk, men å snakka med medarbeidarane.

Kom inn på leiarteorien som hjelper til å få god og fruktbar leiing. Den byggjer på 7 grunnpilarar: Relasjonskompetanse, utvikla gode relasjonar. Relasjonsleiing. Relasjonell lagånd. Relasjonshjelp. Tilpassa leiing. Relasjonell åtferd. Relasjonspedagogikk.

Forholdet mellom menneske. Relasjonar mellom medlemmer i ei gruppe, på ein arbeidsplass. Ein må oppnå ei positiv oppbygging. Finna ei positiv oppbygging, ikkje konflikt. Samtale på tomannshand, dermed oppnår ein tillit og forståing mellom medarbeidarar og leiing. Streka under det som er positivt, ikkje laga konfrontasjonar og konflikt.

Eit øydeleggjande menneskesyn er det patologiske menneskesynet. Ein ser etter og finn feil. Leitar etter noko som må gjerast friskt. Ser etter det unormale, det som må gjerast betre. Du skal finna styrken til folk. Det dei er gode på, det som er positivt.

Folk sin styrke er på forskjellige område. Nokre er flinke i språk og matematikk. Andre har styrken sin på heilt andre område. Norsk ungdomsskule hadde ein periode der elevane vart delte inn etter kva dei presterte på det teoretiske område. Dei som var flinke i teori, vart plasserte i kursplan 3. Dei som hadde kunnskapen sin på det praktiske område, vart plasserte i kursplan 1. Denne inndelinga av personane tok ikkje omsyn til den enkelte person sin styrke.

Det salutogene menneskesynet ser etter menneskets mange kvalitetar. Finna det postive. Dette synet legg vekt på kva som fremjar god helse og gir personane auka meistring velvære. Livsmeistring, lukke, karriere.

Byggje gode relasjonar mellom medmenneske fører til eit godt liv. Einsemd kan vera livsfarleg. Skal ein skapa gode relasjonar til eit menneske, må ein først bli kjent med det. Skape tillit, utvikle venskap. Ein må ha genuin menneskeinterresse. Vise aktiv interesse for folk. Bli kjent med dei. Skal du byggje relasjonar, må du bry deg om folk. Ein må vera interessert i heile mennesket. Fagkunnskapen det har, familie, vite kva fritidsinteresser det har. Fortida og framtida. Denne kunnskapen er ein føresetnad for å byggje gode relasjonar mellom menneske.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 21.02.2024, Jo Gjerstad, forfatter, forlagsredaktør, lokalhistoriker og byvandrer: "Lege, venn og medmenneske. Dr. Klaus Hanssen 1844-1814. Et bilde av en person i en nasjonal brytningstid"

I dag stod Jo Gjerstad på podiet i U3A. Han viste inngående kunnskap om bergenseren Klaus Hanssen. Det var en fryd å høre historiene om legen, politikeren, målmannen og avholdsmannen. Hanssen var født som nummer 10 i en stor søskenflokk og var bror til Armauer Hanssen som oppdaget leprabasillen.

Klaus Hanssen var en av sin samtids fremste leger og foregangsmann i kampen mot tuberkulosen. Pasientene oppsøkte han tidlig og sent, og noen banket på døren privat og fikk behandling lenge etter stengetid. Hadde han levd i dag, ville han ha vært "rikskjendis". Det sies at Alexander Kielland var en av hans pasienter. Hanssen hadde sagt at dagsdosen for inntak av rødvin var en halv flaske. Den overvektige Kielland hadde doblet inntaket og fikk selvsagt klar melding fra legen. -Kjære Klaus. Jeg visste jo ikke om jeg levde i morgen, kom det fra en av våre kjente diktere. Det er sjelden at hele salen gir fra seg så mye god latter.

Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 14.02.2024, Kikki Flesche Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning: "Klimaendringene angår oss alle"

I dag fikk U3A besøk av en kjent klimaforsker. Hun forteller oss om Golfstrømmen og måling av iskjerner i Antarktis og om vår fremtid med klimaendringene. - Iskjernene er mange tusen år gamle. De er som et arkiv. Luftboblene i isen forteller om en dramatisk endring av CO2-innholdet fra og med 1850. - Alle verdenshavene har blitt varmere, og økningen skjer raskere enn før. - Kirsebærtrærne i Japan blomstrer 1 måned tidligere enn før, og vinteren i Bodø har blitt 2 måneder kortere. - Vi har kanskje nådd "vippepunktet" i klimasystemet på jorden.

- Det har blitt varmere, våtere og villere. - Ekstremværet "Hans" skapte storflommer og utvasking av matjorda. Produksjonen innen jordbruk blir skadelidende. Samtidig øker verdens befolkning faretruende. I år er vi 8 milliarder på jorden. I 2050 9,8 milliarder. - "Den blå planeten" sliter med atmosfæriske elver som vasker inn over oss. Nedbørsmengdene øker. Havet blir varmere og surere, og nivået stiger på grunn av økt issmelting. Det igjen jager millioner på flukt når saltvannet trenger inn i drikkevannskildene i for eksempel Bangladesh. Deler av industrien i Norge har begynt å pumpe CO2 ned i de tomme oljebrønnene i Nordsjøen. Kan klimaet på "Den blå planeten" reddes?

Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 07.02.2024, Tarjei Skirbekk, idéhistoriker, rådgiver Equinor: "Politisk oppbrudd i Europa? Moderate folkepartiers fall, og ytre høyres fremvekst"

Tarjei Skirbekk heldt ei interessant og engasjerande forelesing i dag.
De moderate folkepartienes fall i Europa:
- Hvorfor falt de?
- Hvorfor er dette farlig?
- Og hvordan kan de gjenoppstå?

Sosialdemokratia i Europa var på veg nedover. Det same var moderate høgreparti.
Ein var på veg frå folkeparti og gjekk mot parti med klare men avgrensa interesser.
Folkepartia inkluderer alle. Dei nye partia hadde avgrensa interesser som si sak. Ofte berre ei sak, som naturvern, klima og liknande. Desse partia var ikkje interesserte i kompromiss.

Oppsluttinga om dei tradisjonelle partia fall, enkelte kollapsa heilt. Det vart ei endring i det politiske innhaldet i partia. Fleire av dei sosialdemokratiske partia er ikkje sosialistiske lenger, men nasjonalistiske. Ofte langt til høgre. Venstresida er i mange land sterkt svekka – i einskilde land mest utradert. I dei austeuropeiske landa er tendensen at dei går mot høgre/nasjonale parti.

Denne splittinga av dei tradisjonelle paria og alle nye småparti fører til at det er svært vanskeleg å danna styrande regjeringar. Populistiske og meir ytterleggåande parti får svært høg oppslutnad. Men valdeltakinga går ned. I nasjonale val har deltakinga gått ned frå 85% til 65%. Og 67% av europeiske veljarar er nasjonalistiske.

Den politiske utviklinga kan delast i tre trinn:
- Utviklinga i Austeuropa rundt år 2000
- Finanskrisa 2008
- Innvandringskrisa 2015

Dei moderate partia fall enda meir enn tidlegare. Nasjonalistiske tendensar auka:
- Energi- og økonomikrisa i 2023/24
- Ytterleggåande krefter kom sterkare til syne
- Parti med nazi-sympatiar fekk større oppslutnad i Tyskland
- Italia, ein aukande Mussolini-sympati
- Spania såg mot Franco

Ytterleggåande parti fekk aukande oppslutnad. Kva som driv fram desse politiske endringane er:
- Globalisering driv fram sosial og politisk polarisering
- Økonomi og innvandring
- Den teknologiske utviklinga
- Folk får lågare inntekt. Statusen går nedover.

Skatte- og avgiftspolitikken skaper større ulikskapar. Dei ekstremt rike vert rikare. Ei aukande belasting på vanlege folk.

Balansert innvandring og tydeleg integrering er føresetnad for sosial balanse.

Ei sentralisering går føre seg i samfunnet. Konflikt mellom storbyar og småbyar/landsbygda.
- Fråflytting, arbeidsstader vert lagt ned
- Sosial og økonomisk ubalanse vert forsterka
- Sosial uro

Kva skjedde?

Europa sin (konservative) suksessformel er ein gått ifrå.

Gradvis vart det sosiale som styrande rettesnor forlate. Samfunnsformande rolle vart til samfunnstilpassande. Økonomi kopla frå det sosiale. Individet kopla frå det sosiale. Partia sprekk.

Partia er offer for ei utvikling dei sjølv har skapt. Dette opna for populistiske og meir ytterleggåande parti. Til dømes «Alternativ for Tyskland» , Marine Le Pen sitt parti i Frankrike «Rassemblement National» og Sverigedemokraterna.

No er det altfor mange parti. Polariseringa vil auka. Liberale demokrati blir pressa. Demokratiske parti må re-vitaliserast. Moderate parti som forstår samfunnsutviklinga.

Det handlar om å tru på politikk, demokrati og medråderett.
                                                                                                                                             Tekst: Oddvar Dahl

Forelesning 31.01.2024, Bård Ose, musikkjournalist og forfatter: "Beatles og Stones"

Det var rekordoppmøte i Betlehem. Bård Ose knyttet musikkeksemplene til kvinnene og mødrene disse musikerne møtte på sin vei. "She loves You" fra 1963 var et slikt eksempel. Da bandet landet i USA, spilte de "I want to hold your hand". Ose mente at sorgtiden etter Kennedys dødsfall ble betydelig mindre med bare en sang. 

Moren til Paul var sykepleier. Hun døde av brystkreft. Han fikk dødsbudskapet av sin far. Da sa Paul noe han angret veldig på. Da laget han "Yesterday" med "I said something wrong". Bård Ose sa at Paul McCartney hadde en paranormal opplevelse med moren Mary som trøstet han i søvne. Det ble til "Mother Mary comes to me" i sangen "Let it be".

I andre timen var det Stones musikk i U3A. Stones og The Beatles var motpoler. Tekstene var mannssjåvinistiske, men også her var kvinnene viktige. Det hører vi i "As tears goes by" og "Angie". I den siste forteller Mick Jagger om kona, som han elsket, men ikke kunne leve med. Ja, det var som Bård Ose sa: Sangene er som en dagbok. Det står en kvinne bak alt.

                                                                                                                             Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 24.01.2024, Solveig Hisdal, designer og forfatter: "Formødres skaperglede, mitt skattkammer"

Solveig Hisdal heldt eit interessant og fargerikt foredrag i dag. Foredragshaldaren var designar av klede og designar av strikkeplagg på Oleana – ei av dei få bedriftene innan tekstil som produserer i Noreg.

Ho søkjer inspirasjon frå museum rundt i landet. På Finnegården på Bryggen fann ho ei mengd med motiv frå 1500-talet som kunne brukast som mønster for strikkeplagga ho designa.

Biletet «Maria sit og strikkar» viser at jomfru Maria sat og strikka. Biletet er frå 1300-talet.

Brystdukar til bunader viser korleis dei som laga dei, tok vare på stoffrestar som vart plassert på brystduken.

Brystdukane skulle vera stive. For å få det til vart ting lagt inn i duken mellom stoffa for å stiva dei av. Det kunne til dømes vera brev, kjærleiksbrev.

Musea viser korleis klede vart dekorerte. Stakken vart dekorert med broderi. Luva var og brodert. Til og med skoa var broderte. Dei mest dekorerte og finaste kleda var ofte brudekjolar og brudetrøyer. Ei brud som ikkje hadde sølvkrone, kunne få ei strikka krone med mønster.

Hardanger Folkemuseum viser ein del slike ting.

I Hallingdal fann ein mønster laga av ull og silke. Ull og silke var mykje brukt.

Inspirasjon til design av klede fann ho ikkje berre i museum som stilte ut dekorerte klede. Ho fann dei og i andre typar museum t.d. i Versailles. I dekorasjonen på dører og vegger. I Baroniet i Rosendal var både rosehagen og tapeten på veggene inne i Baroniet kjelde til dekorasjonar ho brukte i mønsteret ho designa til kleda som vart produserte på Oleana.

Oleana sine designarar reiste og på silkevegen. Starta i Spania og enda i Beijing. Dette gav inspirasjon til mønster som vart brukt i klede som Oleana produserte.

Designaren og fordragshaldaren Solveig Hisdal teikna alltid mønstera sine på papir og fargela dei. Så vart desse mønstera og fargane lagt inn på datamaskin etterpå for så å verta produsert. Mønsteret til Fanajakken er brukt av Hisdal og Oleana.

Inspirasjon frå andre stader: Designaren Hisdal var i Nord-Argentina og fann der gamle mønster som likna på gamle norske mønster. Mønster har bevega seg over store deler av verda. Nokre av mønstera til designaren er inspirerte av Japansk estetikk.

Foredraget vart avslutta med ein flott film som viste ei mengd nydelege klede i ymse omgivnader. Frå flott natur til Vigelandsanlegget og skulpturane rundt Monolitten.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl.

Forelesning 17.01.2024, Ane Wilhelmsen-Langeland, psykologspesialist med doktorgrad i behandling av døgnrytmeforstyrrelser: "Våkn opp - om søvnens psykologi"

Da Ane Wilhelmsen-Langeland entret scenen på U3A, ble forsamlingen bedt om å lukke øynene for å svare på noen spørsmål. -Opp med hånden dere som har søvnproblemer! -Hold øynene lukket fremdeles! -Kjenner dere noen som har søvnvansker? -Ta opp hånden om du tar tabletter for slike plager!

Undersøkelsen gikk tydeligvis ganske bra, for spesialisten mente vi hadde relativt få med alvorlige søvnplager. Kanskje var vi spesielt friske på området.

-Søvn er er en del av naturens rytmer. Tenk bare på årstidene, månedssyklusene, tidevannet og natt og dag. I snitt er det normalt å sove 6-9 timer hver natt, men folk har noe vi kaller "søvntyver". En kopp ettermiddagskaffe kan forstyrre nattesøvnen. Det er ikke lurt å ta med seg mobil eller PC inn på soverommet. Skjermbruk gir ikke tid til søvn. Det gjør heller ikke "tankekvern". Du bør helst ikke ta med for mange problemer når du skal til sengs, men bestemme deg for å søke ro og best mulig avslapping.

Selv med disse rådene er det mange som ligger og vrir seg i sengen i timesvis uten å få blund på øynene. Fortsetter dette over tid, kan det utvikle sykdommer som diabetes II eller til og med hjerte & karsykdommer og overvekt. Sovemedisiner hjelper akutt, men du kan få mindre dyp søvn av slik bruk eller økt toleranse. Derfor har bruk av sovetabletter hatt en nedadgående tendens i vår travle tid. -Skal vi forbedre et dårlig søvnmønster, kan endret adferd og gode vaner hjelpe oss. En kveldstur eller lett gymnastikk og hyggelige aktiviteter med frisk luft kan være løsningen. Da behøver du ikke dyre lege- eller psykologtimer eller vanedannende medisiner. Slik sett ble timene på U3A i dag til stor hjelp og nytte, og søvnspesialisten fortjener stor takk og den varme applausen vi gav henne.

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Førelesing 10.01.2024, Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Ph.d.-stipendiat:
"Det blinde auget og den komande stormen: Norsk tryggleikspolitikk - ein politikk på leirføter?"

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen heldt eit engasjerande foredrag i dag. Er me på veg mot 9.april? Kan det bli krig i Noreg? Det korte svaret er JA, meinte Strømmen. Norsk statstryggleik vil seia at norsk territorium er under norsk statsmyndigheit. Kva verdiar og normer som skal gjelda, er kontrollert av og bestemt av statsmakta i Noreg. Verktøy som vert nytta for å oppnå denne kontrollen og tryggleiken er: Diplomati   Økonomi   Militærmakt.
I fredstid og krisetid er det diplomatiet som vert nytta så langt det går. Krigsmakta si rolle er å sannsynleggjera straff eller øydelegging. Me kjem ikkje unna ordet krig i denne samanhengen. Krig er framhald av politikk, men med andre midlar. Total krig som 2. verdskrigen er utenkjeleg i dag p.g.a. atomvåpen.
Militærmakta til statane er til for å hindra krig og valdsbruk. Utfordringar i dag: Ein kan tru det er fred, men det er alltid krig ein eller annan stad. Fred er eigentleg at me unngår å bruka militærmakt. Grunnen til krig har historisk ofte vore matproduksjon. Kornproduksjon. Land som trong korn, gjekk til krig dersom handelen med korn vart hindra. I vår tid er det tilgang på naturressursar som kan vera årsaka. Ikkje minst tilgang til naturressursar på havbotnen. Noreg har store ressursar på havbotnen mellom Jan Mayen og Svalbard. Dette er ein viktig ressurs for Noreg og stormaktene.
Noreg har lite å forsvara seg med. Militæret er forsømt. Det er for lite i alle våpengreiner. Ikkje minst sjøforsvaret. Det må konsentrerast rundt det maritime. For angrep på Noreg vil i hovudsak koma sjøvegen. I 2. verdskrigen var det ikkje motstanden i Fastlansdsnoreg som betydde noko for utkoma av krigen. Det var det handelsflåten og konvoieskorten i Atlanterhavet og i Barentshavet på veg til Murmansk som gjorde. Russland som er vår næraste nabo og eit aggressivt land, har sjøstridskreftene sine konsentrerte i nord, på Kolahalvøya. Noreg forsømer forsvaret sitt. Det som må gjerast vert skuva fram i tid. Politikarane tør ikkje bruka dei midlane som trengst. Ikkje no, men i framtida ein gong. Kva byggjer norsk tryggleikspolitikk på i dag? – leirføter. Me er svake, me er for sårbare. For kvar dag som går, blir me svakare. Me er i same situasjon som Noreg var i før 2. verdskrigen. Med eit for lite forsvar. For lite utstyr. Slik er det no òg! For lite forsvar, for lite brukbart utstyr. Me er på veg mot 9.april på nytt!

                                                                                                                                        Tekst og foto: Oddvar Dahl

Forelesning 6.12.2023, Gro Hartun, Lill-Mari Vibe Simonsen og Audun Kayser, kulturformidlere: "I unge Ibsens norske fotspor

Gro Hartun, Lill-Mari Vibe Simonsen og Audun Kayser spilte Griegs kjente stykker på klaver til dagens "I unge Ibsens norske fotspor". Det er sjelden U3A får besøk av to foredragsholdere akkompagnert av professor emeritus Audun Kayser. Så ble det også en interessant reise med denne norske kunstneren. På Ibsens studiereise til Sogn og Fjordane og Sunnfjord fikk han møte den norske fjellheimen og mennesker som senere ble bakteppet til "Per Gynt". Videre ble det Hellesylt, der stupbratte fjellsider og rasfare gav Ibsen viktige notater og opptegninger. Hele livet var Ibsen berørt av barne- og ungdomstiden. Hans dårlige økonomi kom til å følge han. Ibsen jobbet lenge med teaterstykkene. Derfor var det først i godt voksen alder at arbeidet gav han berømmelse og klingende mynt i kassen. Henrik Ibsens liv strakte seg over 78 år. I dag regjerer han sammen med William Shakespeare som den mest spilte dramatikeren i historien.

Tekst og bilde: Håvard Herseth.

Forelesning 29.11.2023, Torbjørn Færøvik: "Stormakten Kina - venn eller fiende?"

Torbjørn Færøvik heldt ei svært interessant forelesing i dag. Han tok for seg utviklinga i Kina over lange periodar. Kina har 20% av folketalet i verda. Det er 1,4 milliardar menneske. Kina var lenge det folkerikaste landet i verda, men no har veksten stoppa opp ein del. Dette er på grunn av eittbarnspolitikken på 70-talet og framover. Dette held fram i dag på frivillig vis. Folk vil ikkje ha meir enn eitt barn. India har no gått forbi Kina i folketal. TIL saman har desse to landa over 40% av folket i verda. Slik har det vore lenge. Likevel var det lite historisk kunnskap om historia til Kina, India og andre ikkje-europeiske land i historieutdanninga vår. Verdshistorie i våre lærebøker var stort sett europeisk historie.

Kina har vore eit rikt land lenge. Dei var langt framme økonomisk og kulturelt. Europearane vart oppmerksame på handelsvegen som vart kalla silkevegen. Italienaren Marco Polo budde i Kina i mange år før han kom tilbake til Venezia på slutten av 1200-talet.Han kom tilbake til Venezia og fortalde om Kina og korleis dei løyste praktiske problem som til dømes å betala store summar for ei vare eller teneste. Dei hadde laga papirpengar. Dei slapp ei trillebår med myntar slik dei måtte i Venezia, men han vart ikkje trudd. Handelen med Kina og Asia tok seg opp etter dei store oppdagingane på 1500-talet, sjøvegen rundt Afrika vart oppdaga. Engelskmennene ønskte at Kina skulle dyrka meir opium. Kina ville ikkje, og opiumskrigane vart resultatet. Kina vart tvinga til å bøya seg. Kina hadde vore eit keisardøme i over to tusen år. 

I 1911 vart dette slutt. Seinare vart det maktkamp og borgarkrig. Mao kom i 1921. I 1949 var borgarkrigen slutt. Mao oppretta Folkerepublikken Kina. Chiang Kai-shek og borgarskapet rundt han reiste til Formosa. Mao greidde ikkje å skaffa rikdom til folk, men han fordelte fattigdom jamt. Han freista laga noko nytt med kulturrevolusjonen på 60- og 70-talet. Under Mao strauk det med 40- 50 millionar menneske. 

I Kina bur ca. 60% av folketalet i byane. Beijing ser i dag ut som ein vestleg by eller som Tokyo. Kafear og klede er som i ein storby alle stader. Kina er høgt utvikla teknologisk. Men denne teknologien og kunnskapen har ført til ei omfattande overvaking av folket. Dei nyttar kunstig intelligens. 700 millionar videoovervakings-kamera. Opposisjon mot regimet er difor vankeleg å organisera. På større arrangement vert alle skanna med den avanserte teknologien dei har. Myndigheitene nyttar seg av ansiktsgjenkjenning, irisgjenkjenning og meir til å plukka ut uønskte personar. Den valte presidenten, Xi Jinping, kan vera president så lenge han vil. Det er råd etter lovene han har fått innført. Han blei valt i 2012, i 2017 og i 2022. Han stramar til den politiske makta si. Liberaliseringa har heilt stoppa opp. Partikongressen er heilt mannsdominert. Den er heilt dominert av Xi. Alle avgjerder er gjort på førehand. Kongressen skal berre applaudera. Xi og samarbeidspartnaren hans, Putin, står saman. Begge er leiarar i land som er totalitert styrt og skapar uro i nabolanda. Kina innlemma Tibet i riket. Dette landet skaffar vatn til dei store elvane i India og Kina. Men global oppvarming fører til at isbreane i Tibet smeltar. Kina må ta sin del av skulda for det. Kol er den største naturressursen Kina har. Og kol er hovudenergien landet nyttar i industrien sin. På grunn av mangel på naturressursar ser Kina til andre verdsdelar for å få tak i desse ressursane. I hovudsak Afrika. Dei hjelper til med å byggja ut landa. Låner ut pengar til landa vert avhengige av hjelp frå Kina. Innanlands toler dei ikkje opposisjon. I regionen i nordvest bur den muslimske folkegruppa uirgurer. Dei er den største folkegrupa i regionen. Dei får ikkje snakka språket sitt. Dei blir plasserte i leirar for å bli kinesiske. Til og med små born i 4-5 årsalderen vert tvinga til berre å snakka kinesisk. Greier dei ikkje det, vert munnen teipa resten av dagen. 

Kina lagar nye grenser for sitt territorium i Sørkinahavet. Dei nye grensene går heilt inn til strendene til Vietnam, Filippinene, Taiwan og andre. Taiwan er støtta av USA. Ingen direkte militæravtale, men USA skal støtta dersom det vert uro. Men nabostatane har Kina-angst. Noreg har i mange år freista å få ein frihandelsavtale med Kina. Den ligg no på is. Den norske nobelkomiteen gav Liu Xiaobo fredsprisen i 2010. Det vart isfront mellom Noreg og Kina. Etter ca. 5 år starta forhandlingane for å normalisera tilhøvet mellom landa. Det er å gi og ta, men det var berre Noreg som gav.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 22.11.2023, Morten Hammerborg: "Bergenseren - en historisk analyse"

"Det er lettere å bli bergenser enn nordmann", sa Frank Aarebrot en gang, "men du må huske å reise deg for Nystemten". Denne sangen ble laget av biskop Johan Nordahl Bruun rundt 1790 en gang. Han var en fremtredende talsmann for Norges uavhengighet fra Danmark. Disse ordene kom fra bergenseren Morten Hammerborg da han gjestet U3A. - I 1814 ble Norge gitt bort til arvefienden Sverige etter at kong Fredrik VI måtte undertegne Kielfreden. - Bruun egget bergenserne i flammende ordelag. Bergen hadde levd på salg av fisk i 700 år. Vi hadde et eget bysegl og var Norges største by. Historiker Ernst Sars skrev om Bergen og bergenserne i 1855 etter 400-årsnatten med Danmark. Bergen skulle synke ned og bli en uthult provinsby styrt av Oslo. Bergen ledet an i kampen om Norges selvstendighet. I 1814 ble "lille Oslo" Norges hovedstad. De fikk Stortinget, Høyesterett og regjeringsadministrasjonen, - til og med Norges første universitet. Bergen hadde vært Norges største by og var landets hovedstad i nesten 100 år. Dette ble drøyt å svelge. Etter dette sjokket var det bergenseren og Statsminister Christian Michelsen som brakte Norge ut av unionen med Sverige i 1905. Til Oslo steg Norges nye kong Håkon VII i land. Fra Bergen kom byens fineste skute "Irma" med et gitt antall prominente gjester. Da de sang Nystemten, kom det fra Michelsen: -Kan dere synge den en gang til?

Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 15.11.2023, Rune Nielsen: "Åndens makt: Du blir det du puster. Om lungehelse i bybanens tid"

Hvor i Bergen er det best å bo for å bevare god lungehelse? Spørsmålet skulle Rune Nielsen svare på da han gjestet U3A i dag. -Du bør ikke gå for mye over Danmarks plass en kald vinterdag. Der er det mye trafikk som gir svevestøv, eksos og nitrogendioksyd. Her krysser du grenser for god luftkvalitet. Den beste luften er målt på Rolland i Åsane. Nielsen fortsatte: - Lungehelse er ikke noen spøk, for du blir det du puster. -Husker dere Dagfinn Høybråten. Han var helseminister og kalles også "Røykelovens far". Nå skulle det bli slutt på røyking innendørs. -Vi mister stamgjestene! var reaksjonene fra restauranteierne, men dette ble også godt mottatt av ikkerøykerne som jobbet i slike yrker. Rune Nielsen forklarte at lungene gir oss luft og fører CO2 ut fra kroppen. Hele 99% av jordens befolkning lever i skitten luft, og dette fører på sikt til luftveisinfeksjoner, kols og kreft. I den vestlige verden har vi fått gode medisiner. I Norge har vi for eksempel ikke registrert noen astmadødsfall lenger. Det er også veldig få som dør av kols. Det er nå en sykdom vi dør med. Det er lungekreft som tar flest liv her i landet. På Haukeland sykehus kan vi gi disse pasientene kirurgi, strålebehandling, cellegift og immunterapi. Min anbefaling er røykeslutt og trening samt å unngå utløsende faktorer. Der kan jeg føye til husdyr, muggsopp og radon-stråling, for du blir det du ånder! Rune Nielsen fikk en velfortjent applaus for et meget bra foredrag. 

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 08.11.2023, Mons Kvamme: "Nordnes. Streiftog på halvøen gjennom 900 år"

I dag skulle vi i U3A få være med på denne interessante turen. Denne bydelen har fostret storheter som Ludvig Holberg og Edvard Grieg, men ikke nok med det. Her finner vi også et av Norges rikeste klostre, grunnlagt i 1110 av selveste kong Øystein. Han iverksatte arbeidet mens Sigurd Jorsalfare var på pilegrimsreise. En langt mer uhyggelig historie er knyttet til retterstedet på Nordnes. Der ble folk halshugget, lemlestet eller brent på bål. Det er ikke akkurat slike hendelser vi minnes når vi i dag vandrer gjennom den idylliske parken med de høye trærne. Kanskje tenker vi på at Henrik Ibsen svermet her mens han var i Bergen. Vi kan også ta en tur til Nordnes sjøbad eller til det berømte Akvariet. Kvamme kunne ikke la være å snakke om årene 1940-45. Nordnes ble trukket inn i krigshandlingene fra første stund. Folk ble husløse i hopetall, og Bergen kommune ville lage nye byplaner som slett ikke passet alle. Da restene etter huset til Ludvig Holberg, den såkalte Holbergkjelleren skulle ødelegges, møtte folk opp for å stanse gravemaskinen. Det hjalp dessverre lite at selveste borgermester i Gamle Bergen, Rolf Berntzen, kom med paraplyen.

Forelesning 01.11.2023, Leiv Marsteintredet: "Populisme og demokrati i Latin-Amerika"

Populisme er en politisk strategi blant partier og bevegelser som spiller på et motsetningsforhold mellom eliten og folket. I Europa er populisme ofte høyrevridd, mens den gjerne er venstrevridd i Latin-Amerika. Marsteintredet gav U3A en veldig interessant forelesning om denne delen av verden som har mer enn 500 millioner innbyggere. I Norge er politikken knyttet til partier, men i Sør- og Mellom-Amerika er den ofte preget av karismatiske ledere uten en sterk og ideologisk kjerne. Marsteintredet kalte det en "tynn ideologi". Landene opplever prisstigning og store økonomiske nedgangstider selv om de kan ha store oljeinntekter. Venezuela er et slikt eksempel. Folk søker seg vekk fra demokratiet og har større tillit til voldsmakten, hæren og politiet, enn til politikerne. Norge har klart seg godt med oljeinntektene som har gjort staten rik. Vi har lært oss å dele og kompromisse. Dette er et problem i populistisk styrte land. I spørsmålsrunden fikk Marsteintredet spørsmål om Landet Haiti. -Det landet har gått fra å være slavestat til å bli et av den vestlige verdens fattigste land. -Hva med USA og Latin-Amerika? -Den "rå kapitalismen" trives best i Sør-Amerika. USA har intervenert i mange land, men skal jeg utdype dette, trenger jeg en ny forelesning. 

Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 25.10.2023, Sylfest Lomheim: "Snakkinga står over skrivinga"

I dag fikk U3A besøk av professoren som vil endre Juleevangeliet. Sylfest Lomheim er jo en språkmann av rang som snakker uten manuskript og powerpoint og i tillegg har god kontakt med forsamlingen.
-Det levande ordet er viktigare enn skriftspråket
-Tenk på dei som møttest på Eidsvoll for 200 år sidan,
-Langt frå alle der kunne lese. Skriftspråket i Noreg er ikkje gamalt
-Å halde føredrag om snakking i Bergen er noko for seg sjølv. Her snakkar alle både mykje og høgt.
-Sokrates var bergensar, sa han på spøk.
-Tenk på Joshua eller betre kjend som Jesus. Han skreiv ikkje, men orda hans kan du likevel hugse.

Tiden går fort i godt selskap. Plutselig var vi tilbake til Bergen da byen var Norges hovedstad. Håkon Håkonson skulle signes, og pavens beste kardinal ble sendt hit. Vilhelm av Sabina holdt byens første takketale for maten. Han var imponert over alle båtene på havna i 1247, men ikke like glad for regnværet da han gikk i land. Dette var jo før paraplyens tid, men en stor oksehud på fire stokker ble redningen.

-Når ungane kjem på skulen, kan dei snakke om mykje og mangt, men skrivinga må dei lære. Andre kjem til Bergens bymisjon med eit øydelagt liv. Då kan ein god samtale redda livet deira.
-Det skrivne ord kan sendast og omsetjast rett. Det er ikkje rett å seie "jomfru Maria"! I den greske teksten i NT er ho "ei ung jente". Difor er eg for å endre Juleevangeliet.

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 18.10.2023, Frode Skag Storheim: "En reise i musikk og billedkunst"

I dag ble "En reise i musikk og billedkunst" startet med Preludium fra Holbergsuiten av Edvard Grieg. Det var pianist Frode Skag Storheim som holdt foredraget. Mye av Griegs musikk var inspirert av norsk natur og norske folketoner. Da Frode Skag Storheim videre spilte de første taktene fra a-mollkonserten, skjønte vi at han mente alvor. - Dette er som et utrolig stup fra et Vestlandsfjell. Musikerne i Nasjonalromantikken ville vise oss skjønnheten i norsk natur. Kunstmalerne laget liv til kjente fjell- og dalformasjoner. Dette var nasjonal oppvåkning og nasjonsbygging. Rundt 1800 reiste biskop Claus Pavels til Lofthus. Han sa: Landskapet er rått og udyrket. Han fikk ikke støtte av J.C. Dahl, Gude og Hans Dahl. De laget sine mest kjente malerier med motiv fra Vestlandet. Da Frode Skag Storheim avsluttet reisen med en ny egenprodusert brudemarsj, fikk han en velfortjent kjempeapplaus fra forsamlingen, og -Kan du komme tilbake til U3A neste høst?

Tekst og bilder av Håvard Herseth.

Forelesning 11.10.2023 Per Kristian Sebak: "Jødenes historie i Bergen. Holocaust"

I dag fikk U3A nok en lærerik forelesning. Det var historiker Per Kristian Sebak som snakket om jødenes historie i Bergen. I første delen var han innom Norges Grunnlov av 1814, der jødene ikke hadde adgang til landet. Da paragraf 2 ble opphevet, var det mange som fryktet en innvandringsbølge. Det ble det ikke. Det var Tsar-Russland som åpnet grensene, og 2 millioner flyktet dit i perioden 1880-1930. I europeisk sammenheng har jødene i Norge vært en liten minoritet. I Bergen var det i 1909 fjorten forrentninger med jødiske eiere - alle sentralt plassert i bybildet. Butikkene var herreekviperinger og kortevarebutikker. Sebak kalte dem "Nille-butikker". Bybrannen i 1916 ble et tidsskille for handelsstanden i byen. Bedre ble ikke i mellomkrigstiden da jøder manglet papirer og ble statsløse. 

Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, og Sebak fortalte om konsentrasjonsleire i Europa før siste krig. Mange jøder ønsket å emigrere til USA, men der ble de møtt av et vanskelig kvotesystem, og tusenvis stod i kø for å komme dit. 1938 ble nok et uhyggelig tidsskille for jødene. Ord som "Krystallnatten" og jødestjerner i pass og på klær vekker minner. I 1939 ville ikke Norge ta imot jødiske barn. "Vi kan jo brenne inne med dem", ble det sagt. Om du var halv- eller kvartjøde, kunne avgjøre liv eller død. Etter hvert havnet millioner av jødene i utrydningsleirene og gasskamrene. Den som ikke vil lese sitt folks historie, må kanskje selv oppleve den.                                                                                                                          Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 04.10.2023. Rolf Brudvik Edvardsen: "Havbruksnæring & miljøutfordringer"

Har du hørt at genmodifisert (GMO) mat er sunt? Det fikk vi høre på U3A i dag av forsker Rolf Brudvik Edvardsen. -GMO er tukling med naturen, ble det hevdet fra salen under spørsmålsrunden. -Nei, sa foreleseren, det er fremtiden. Ellers blir Norge og vår nest største eksportnæring akterutseilt. Vi har kanskje lest om Charles Darwins evolusjonsteori fra 1859 også kalt Artenes opprinnelse eller "Ikke skapt sånn, men blitt sånn". Naturen selv driver GMO, men det går over en lengre tidshorisont enn det norske forskere gjør med laksen de slipper ut i merdene. Charles Darwin stod for et paradigmeskifte i oppfatningen av artenes opprinnelse. Hvordan kan denne forståelsen brukes på norsk laks i dag? Lakselus er et av hovedproblemene i havbruksnæringen. Pukkel-laksen som hører hjemme i Stillehavet sprer seg raskt langs kysten, men den er resistent mot lakselus. Forskerne kan bruke dette arveanlegget og gjøre atlantisk laks motstandsdyktig mot denne luse-plagen. Et annet problem næringen har er at rømt laks går opp i lakseelvene og gyter med villaks og slik skaper nye arter. I et moderne forskningsanlegg i Matre jobbes det med en vaksine som kan sterilisere laksen. Da kan den ikke parre seg med villaksen. Ja, vi kan trygt si "Ikke skapt sånn, men blitt sånn".

Dagens budskap fikk vi fra en veldig dyktig forsker og formidler.

Tekst: Håvard Herseth

Forelesning 27.09.2023, Anita Østerbø: "Skammens mødre. Om alenemødrenes tøffe kamp på 50- og 60-tallet"

De fleste familier her til lands har en skammens mor i slekten. I dag fikk U3A høre hvor tøft livet kunne arte seg for unge alenemødre i Bergen på denne tiden. Hovedpersonen i bøkene til Anita Østerbø kom fra Sogn for å starte et nytt liv som hushjelp hos en rikmannsfamilie på Sydneshaugen. Hun flyttet inn hos dem på et lite kott med en rusten altan - hun kunne ikke engang bruke hovedinngangen. Husmoren var kravstor, og oppgavene bare økte og økte. Ord som arbeidskontrakt og lønnsbetingelser var fremmedord. Så kom dagen som skulle endre livet. Hun traff en sjømann og ble gravid. Som ung førstegangsfødende kunne hun ikke motta smertelindring, nei, det var bare for gifte kvinner. Fordømmelsene stod i kø. De kom fra husverten i det velstående borgerskapet og fornedrelsene fra egen familie og omgivelsene der. Heldigvis ble tiden på et mødrehjem redningen. Derimot ble livet for barnet på Mobergslien barnehjem nok en nedtur. Morens møte med barnet måtte oppleves gjennom et glassvindu. Fysisk besøk og nærkontakt fra den unge moren var utenkelig. "Her i huset har vi kun tid til stell uten omsorg".

Bøkene til Anita Østerbø har blitt veldig populære. Kanskje har dette sosialhistoriske møtet gitt leserne innsyn i Bergen bak fasaden. Her blir folk trykket ned på den sosiale rangstigen og møter fornedrelse og skam. Jeg tror vi trenger slik litteratur.                                                                                                Tekst: Håvard Herseth.

Forelesning 20.09.2023, Anna Helle-Valle: "Generasjon Møhlenpris, sammen for en aldersvennlig bydel"

Anna Helle-Valle heldt ei interessant og inspirert førelesing i dag. Emnet var: "Generasjon Møhlenpris, sammen for en aldersvennlig bydel. Et stedsbasert innovasjonsprosjekt". Vi har mykje å gjera for å gjera samfunnet aldersvennlig. Samfunnet snakkar om ein alderstsunami som strøymer over landet og dei store problema dette fører med seg både sosialt og økonomisk. Vil dette føra til at velferdsstaten vert historie?Eldreomsorga, Likestilling, Personleg fridom vert redusert eller fell bort? Eldre er i visse samanhengar lite ønskt. Til dømes i enkelte arrangement ønskjer ein færre gråhåra i forsamlinga, yngre publikummarar vert føretrekte. Dei over 65 er ubrukelege. Det du bidrar til i BNP, er det som tel. Ingen reknar med det frivillige arbeidet og dugnaden som dei eldre bidrar med. 

Det er nok ein god del aldersdiskriminering i samfunnet. Folk kan verta redde for å bli eldre. Den enklaste løysinga blir brukt. Eldre blir medisinerte. Samtaleterapi som fungere godt på eldre, blir lite brukt. Aldring. Alle blir litt eldre kvar dag. Det er jo inga skam å bli eldre. Men vi prøver å skjula det. Kvinner brukar krem for å gøyma rynker. Menn prøver på ymse vis å gjera håravfallet mindre synleg. Kva kan ein gjera for å akseptera aldringsprosessen? Kva har eg lyst å gjera når den tida kjem? Ein er framleis ein del av samfunnet. Ta del i aktivitetar. Gå ut. Hald kroppen i aktivitet. Tren saman med andre. Tren sjølv om veret er fælt. Møt andre, ikkje isoler deg. Generasjonar kan møtast. Ha tverrfaglege samtalar. Generasjon Møhlenpris arbeider for ein aldersvenleg bydel. Bydelen Nygårdshøyden/Møhlenpris har ein stor del eldre som bur åleine. 40% av dei over 67 år gjer det. Det er ei opphoping av helseutfordringar. Ein del lir av demens. Ulikhet i levealder mellom dei med kort og lang utdanning. Prosjektet har som mål å få flest mogeleg med i aktivitetar. Deltaking – mangfald – medborgarskap – frivillighet – kultur og musikk – nærmiljø. Dei arbeider med å skapa endring, å få folk med, til å delta i aktivitetane. Det er ulike aktivitetar, Folk deler historie med kvarandre. Dei fortel etter tur. Dei har generasjonsmåltid på skulen. Besteforeldre, foreldre og born er i lag. Arrangera møte for pårørande til personar med demens. Forteljarverkstad på tvers av generasjonane. Skrivekurs for menn. Tverrfagleg vegleiingsgruppe for eldre. Raveparty med musikk og dans. Alt dette inkluderer alle i bydelen; born, vaksne, foreldre, besteforeldre, eldre med utfordringar.
                                                                                                                  Referatet er skrive av Oddvar J. Dahl

Forelesning 13.09.2023, Anne Lise Fimreite: "Byparlamentarisme vs. formannskapsmodell"

Professor Anne Lise Fimreite gav U3A en alt annet enn kjedelig forelesning om ulike styringsformer i kommune-Norge. De største byene Oslo og Bergen har valgt byparlamentarisme, mens de andre kommunene bruker formannskapsmodellen. Folk har lest og hørt om politiske stridigheter i våre største byer og kanskje knyttet det til styringsformen. Mister du tillit, må du kanskje gå av og trekker flere med i dragsuget. Slik er byparlamentarisme. Kristiansand med sin formannskapsmodell har også opplevd politiske rystelser, men der får politikerne sitte perioden ut. Hva som er best av de to nevnte modellene, er vanskelig å si. 354 kommuner har valgt formannskapsmodellen - en ordning med aner helt fra 1837 da Formannskapslovene ble til. Byene Stavanger, Trondheim og altså Kristiansand bruker denne modellen.

Folk er kanskje mer opptatt av saker enn av styringsmodellen. I Bergen er bybanen til Åsane viktig. I vår bestemte bystyret at bybanen skulle legges over Bryggen. Det er flertall i alle partier mot omkamp av vedtaket utenom Frp, INP og Bergenslisten. Nå krever det sistnevnte partiet at alle stemmene i Bergen skal telles opp på nytt. Slikt skaper turbulens. Det neste valgte bystyret skal fordele 16 milliarder kroner i et utall saker. Kommunen har 5 milliarder på bok. Byen mellom de sju fjell trenger et godt fungerende styre og kan ikke bruke all energi for å bli enige om en enkelt sak. Tekst: Håvard Herseth.

Forelesning 06.09.2023 Jon Naustdalslid: Klimatrusselen. Krise for demokratiet?

Statsviter og fagbokforfatter Jon Naustdalslid presenterte i dag U3A for et brennhett tema fra boken: "Klimatrusselen. Krise for demokratiet?". Det var forfatteren, Jon Naustdalslid, som selv førte ordet. I dagens klimakamp går populister til krig mot klimapolitikken. De vil ha raske og dramatiske kutt i klimautslippene. Grovt sett blir det en venstre- og en høyreside i klimadebatten. Venstresiden slåss mot kapitalismen og vekstfilosofien, mens høyresiden sier at industrien og dens utslipp får millioner ut av fattigdom og sult. De største utslippene kommer fra de mest folkerike landene Kina og India. 

Debatten medfører en polarisering, og det blir ropt på vitenskapens rolle. Her blir økt kunnskap løsningen når demokratiet ikke er raskt nok til å handle. Alternativet er et ekspertstyre. Kjente vitenskapsmenn står frem og sier at mennesket er en kreftsvulst for naturen - og jordens virus. Vi må endre livsstil, reise mindre, kjøpe og handle mindre, leve enklere og spise sunnere og mer miljøvennlig. Dersom mange nok følger disse rådene, er ikke alle problemene løst, men vi har kanskje lært oss å leve med den økte klimatrusselen. Tekst: Håvard Herseth

Forelesning 30.08.2023 Lars F. H. Svendsen: Håpets filosofi

Onsdag 30.8 hadde vi første forelesning i høstsemesteret. Det var tydelig at mange hadde sett frem til at vi skulle komme i gang igjen. Det var et usedvanlig godt fremmøte for å være første forelesning etter ferien. Vel 250 interesserte tilhørere fikk med seg en glimrende forelesning om Håpets filosofi. Her følger et referat fra forelesningen ført i pennen av Oddvar Dahl.

Lars F. H. Svendsen heldt ei engasjert forelesing om «Håpets filosofi» i dag. Vi kan vera i live utan håp, men ikkje leva. Håp gjev oss håp om å greia det, får oss til å stå imot ei overmakt (Ukraina). Er håp eit vonde eller eit gode? Nietzsche til dømes meinte håp var eit opium for folket. Eit vonde. Andre kan meina det motsette, eit gode. Håpet er noko aktivt, håpe på lukke for meg og andre, på kollektive handlingar. Håpar på at vi kan stoppe klimaendringar. Verda er ein stad ein kan håpa. Det ein håpar på, må vera knytta til noko som kan oppnåast - må vera reelt mogeleg. Knytta til noko som er nyttig for deg. Dyr håpar ikkje, men har lyst på ting dei likar og som dei merkar er nære. Evna til å håpe utviklar seg over tid, må lærast gradvis. Håp utviklar seg etter ein har lært mykje. Det påverkar handlingslivet vårt. Det manifesterer seg i handling. Håp er å handle. Håpet held ein oppe når verda går ein imot. Det er ei form av irrasjonalitet. Viss du ikkje håpar, blir du heller ikkje skuffa. Håp påverkar korleis ein handlar. Håp vil fremja handlingar som fører til at du lukkast. Håp får deg til å stå imot. Håp forpliktar. 

Håp og fridom er uløyseleg knytt saman. Fri handling vil alltid vera avgrensa. Verda føyer seg ikkje etter mine ønskje, det gir grunnlag for håp. Håpet er ein del av fridomen vår. Frykt fører til håp om ein sterk leiar. Dei liberale demokratia har minka dei seinare åra. Frykt undergrev demokratiet.Håpet er ein samlande følelse, eit felles håp, demokrati. Liberalt demokrati er basert på håp. Håp er eit uttrykk for fridom. Å ikkje ha håp fører til politisk apati. Håp er verken rasjonelt eller irrasjonelt. Det utviklar seg med alderen. Unge menn sine håp er dårlege, dei er lette å lure. Vaksne, eldre sine håp er meir rasjonelle. Sjøfolk i antikken hadde rasjonelle håp, bygde på erfaring. Det kan gå godt. Dei har gjort det før. Håp – ønskjetenking. Håpe godt på noko som er mogeleg. Håpe godt på noko som er verdt å håpe på. Håp gir livet struktur. Håp fører til handling.

Lunsjkonsert med Bergen Filharmoniske Orkester 28.04.2023

Forelesning av Erling Dahl jr.: Musikk i skyggen av krig.

Denne konserten samlet alle senioruniversitetene i Hordaland.

Vi fikk en minnerik innledning der Erling Dahl jr. foreleste ispedd interessant "programmusikk". Tsjajkovskijs 1812-overtyre er et slikt godt eksempel der musikken skulle minne om Russlands seier over Napoleon.

Under siste krig laget Sæverud den berømte "Kjempeviseslåtten", der det stadig voksende temaet skulle symbolisere kampen mot nazismen i Norge.

Dette ledet tilhørerne mot Sjostakovitsj 8. symfoni fra 1943. Komponisten var blitt populær i Sovjetunionen, men denne musikken likte ikke Stalin. Kunst og kultur skulle underholde, ikke være dyster og tragisk. Han tålte ikke at målet for denne symfonien var å klandre all krig som skapte sorg også over egne landsmenn.

Heldigvis ble livet hans lettere å leve da Stalins dager var talte. 

Forelesning 26. april 2023, Inge Glambek: "Skråblikk på bruken av billedkunst i kirurgien"

Referatet fra Inge Glambeks forelesning 26. april er dessverre blitt noe forsinket på grunn av reise og problemer med å få overført billedmaterialet. Her kommer det, og er denne gangen skrevet av Oddvar Dahl. Inge Glambek sitt foredrag i dag om kirurgi og billedkunst var ein svært interessant gjennomgang av kirurgien si utvikling gjennom fleire tusen år og korleis dette var skildra i billedkunst. Tittelen var «Skråblikk på bruken av billedkunst i kirurgien». Mange tusen år gamle holemaleri viser noko av det. Behandlinga var med ånder og magi. Det viser og kraftoverføring frå dyr til sjuke menneske. Til dømes eit bilete som viser eit dyr som står over eit sjukt menneske og ein kraftstråle strøymer frå dyret til mennesket. Anatomikunnskap hadde egyptarane gjennom kunnskapen sin om balsamering. Omskjering var eit kirurgisk inngrep frå oldtida. Vart truleg gjort av hygieniske grunnar. Omskjeringa er vist på gamle illustrasjonar. Legekunnskapen og legepraksisen auka, ikkje minst i Hellas i oldtida. Hippokrates, som var fødd 460 år før vår tidsrekning, skreiv eit medisinsk leksikon som var dominerande lenge. I tidleg mellomalder var det lite legane kunne gjere for å helbreda sjukdom. Forbudt å bruke medisin som kunne helbreda, for det var Gud som skulle helbreda. Legar som dreiv med helbredande arbeid, vart råka av kjettarprosessane for dei dreiv med Gud sitt arbeid. Legar meinte at sjukdom kom av ubalanse i kroppen. Ein måtte gjenoppretta denne balansen. Årelating var ein av metodane som vart mykje brukt. Blodet måtte tappast for å bli kvitt det vonde i kroppen. Det gjekk ikkje alltid så bra. Georg Washington, den første presidenten i USA, vart tappa så mange gonger for blod at han døydde av blodmangel. Kirurgi vart også brukt. Ein laga hol i kraniet for å fjerna det vonde. Eit mange tusen år gamalt kranium med hol på toppen viser at det blei gjennomført med godt resultat. Vedkomande hadde overlevd. Legar kunne ikkje opperera, dei hadde ikkje lov å konkurrera med Gud. Det var det barber-kirurgane som gjorde. Dei måtte læra seg meir medisin og anatomi. Det gjorde dei ved å operera forbrytarar. Det fekk dei lov til, for forbrytarar kom ikkje til himmelen likevel. Gud kunne ikkje ha nokon rundt seg som det hadde vore skore i. Forbrytarar vart selde til vitenskapen. Dei blei dissekerte. For at kirurgane kunne læra seg mei anatomi. Det kom ei endring med Renessansen. Vitenskapen og religionen skilte lag. Det blei opna for meir medisinsk forsking. Nye profesjonar innan medisin. Feltskjerar, bartskjerar og kirurg. At ein ikkje kunne skjera i menneske eller dissekere døde, hindra den nødvendige kunnskapen til kirurgi. Med Leonardo da Vinci kom det ei endring i anatomisk kunnskap. Han hadde dissekert 30 menneske i 1510-11 og laga detaljerte illustrasjonar av det han fann. Tresnitta som blei brukt for å illustrera anatomien, var svært detaljerte og tydelege. Under tidlege opersjonar mangla dei bedøvingsmidel. På illustrasjonar frå operasjonsalar ser ein at det er mange tilskodarar. På eit bilete ser ein at det står ein person med boksehanske. Det var bedøvingsmiddelet ved det høvet. Ved operasjonar sto tilskodarane rundt. Kirurgen sto for seg sjøl, kanskje i eit anna rom og overser utføringa av operasjonen. Han gir ordre om kva som skal gjerast. Men han gjer det ikkje sjøl. Det var bruk for kirurgar ved skade etter krigar og ulukker. Dei hadde lært seg å sy att såra. Men bedøvingsmiddel mangla. Dei hjelpte seg på ymse vis. Boksehanske, rusmiddel. Eit bilete frå Sør-Amerika viser at ein indianar sit over ein som skal opererast. Indianaren tygg kokain og spyttar dette på sårstaden. Det var lokalbedøving som virka. Seinare på 1800-talet kom eter-narkose og lystgass. Hygienen var ikkje så viktig. Tilskodarar, studentar og dei som ville sjå på, stod rundt. Operasjonssalen vart kalla operasjonsteater. Dette gjorde at lite var sterilt, og infeksjonar var ikkje til å unngå.

Billedtekster: 1. Magisk billedbruk, ca. 11500 fvt. Bildet brukt for å påvirke magiske krefter.
2. Fra Ankmahors grav, 6. dynasti, 2345 f.Kr. Omskjæring, det første kjente kirurgiske inngrepet som ikke ble gjort for å helbrede sykdom.
3. St. Benedict Freske ca. 1387, San Miniato al Monte.
4. St Cosmas og Damian, martyrlegene fra Syria, døde 303. Eksempel på legehelgenene som overtok fra Asklepioskulturen. Her mirakel: Sydd på et ben fra en mørkhudet person.
5. Årelatingspunkter som korresponderer med indre organer.
6. 1400- talls illustrasjon av disseksjon foretatt av Guy de Chauliac i Montpellier som var senter for medisinsk undervisning i 1400- tallets Frankrike. Fra Chirurgia Magna. Ukjent illustratør.
7. Barberkirurgene, satirisk stikk, 1500-tallet.
8. Omslagssiden av Andreas Vesalius Anatomiske atlas, førsteutgaven fra 1543.
9. William Harvey (1578-1667) forklarer blodomløpet for kong Charles I (d.1649).
10. Professor Jørgen Sandberg opererer, Haukeland sykehus 1924, Hans Ødegaard (1896-1943).
11. Audun Hetland (1920-1998) sin illustrasjon av Jørgen Løvset (1896-1981) sin spesialkonstruerte forløsningstang («Vaginal operative delivery», Universitetsforlaget 1968).